Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Rådmannen i Trondheim gjør meg forbannet og provosert


Hadde jeg vært en kaffedrikker ville jeg fått kaffen i vrangstrupen i morges. Nyheten som Adresseavisen brakte om at Rådmannen i Trondheim anbefaler formannskapet å si nei til å hedre norske soldatveteraner fra internasjonale operasjoner fordi «Ikke alle i Kongeriket Norge ser positivt på norske styrkers deltakelse i konflikter på
fremme jord.»

Gjennom mange tiår har norske soldater på oppdrag fra Storting og regjering deltatt i internasjonale operasjoner, i all hovedsak under ledelse av FN. Det gjelder blant annet Gaza, Kongo, Libanon, Balkan og Afghanistan. Flere titalls nordmenn har mistet livet i disse operasjonene, langt flere har blitt skadet fysisk eller psykisk for livet. Og for å gjenta det. Det har skjedd på oppdrag fra norske myndigheter med en bred og stor støtte i Stortinget.

Norske soldater har stilt lojalt opp når styresmaktene har bedt om det, uavhengig av deres egne politiske synspunkter. Men når Rådmannen i Trondheim skal ta stilling til et forslag fra Kristian Dahlberg Hauge (Frp) om å hedre de flere tusen trondhjemmerne som har gjort en innsats er den første og viktigste grunnen han lister opp som begrunnelse for å si nei at ikke alle har støttet den politikken som norske myndigheter har ført. Denne begrunnelsen gjør meg forbannet og provosert. Han fornærmer veteranene og burde be om unnskyldning.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan norske myndigheter behandler sine soldatveteraner fra internasjonale operasjoner:

«De aller fleste som reiser ut i tjeneste i dag vet hva de gjør. De vet at de risikerer å miste livet eller å komme tilbake med skader som de må slite med resten av livet. De reiser likevel fordi de tror at deres innsats kan utgjøre en forskjell for sivilbefolkningen i Afghanistan eller andre land de blir satt inn.

Det minste vi kan gjøre er å vise dem respekt.

Det er for eksempel viktig at soldatene føler at de støttes av myndighetene som har sendt dem ut. Da må politikerne vise en slik støtte i praksis. Statsminister Stoltenberg besøkte ikke styrkene i Afghanistan før kritikken i Norge ble for sterk. Og når en kontingent norske soldater kom hjem for en tid siden glimret regjeringen helt med sitt fravær. Man kan godt si at dette er symbolhandlinger, men det er viktige symbolhandlinger.»

Rådmannens opptreden i denne saken følger på mange måter opp regjeringens respektløse behandling av veteranene, med til regjeringens forsvar kan det ihvertfall sies at de ser ut til å ha lært noe og skjerpet seg. Rådmannen har fortsatt et betydelig læringspotensiale.

I følge Rådmannens saksfremlegg er det ca 2600 Trondhjemmere som har vært i utenlandstjeneste de siste 50-60 årene. Dermed er Trondheim sterkt overrepresentert. Av ca 11000 norske utenlandssoldater etter 1978 kommer ca 1750 fra Trondheim. Hvis tallene er korrekte kommer altså ca hver sjette soldat fra byen mens Trondheim bare har en trettiendedel av landets befolkning. Stavanger, som har hedret sine internasjonale soldater, har hatt 432 i internasjonal tjeneste.

Rådmannen prøver å forklare hvor vanskelig det er å gjennomføre en hedring av soldatene. Det blir vanskelig å få tak i alle, det blir så stort at det blir upersonlig og Fylkesmannen har ikke lyst til å være med. Ja, det er synd hvis ikke alle kan være tilstede, det må kanskje deles opp i flere arrangementer for å gjøre det personlig og det er synd at fylkesmannen ikke vil være med å gjøre ære på de som har gjort en innsats for landet. Men er svaret på dette at ingen bør hedres?

Forøvrig er det grunn til å merke seg at Vernepliktsverket på Hamar ikke en gang har funnet grunn til å besvare en henvendelse i sakens anledning fra Trondheim kommune. Det sier litt om hvor seriøst man tar saken.

Det kan godt være at det finnes andre måter man kan hedre soldatveteranene på enn ved å invitere dem til et arrangement slik det er foreslått. I vår ble det for eksempel foreslått å bygge et monument for de som har gitt sitt liv i internasjonale operasjoner. Diskusjonen burde gå på hvordan man viser respekt for veteranene ikke om man skal gjøre det.

Jeg har selv tjenestegjort i to omganger i FN-tjeneste i Libanon. Også den gang var Norges deltagelse omstridt blant noen. Jeg møtte for eksempel representanter for en ganske ekstrem kristen organisasjon (Karmel-instituttet i Haifa) som ga uttrykk for at det var helt på sin plass at de kristne falangiststyrkene i Libanon bombet det norske feltsykehuset. Min egen deltagelse var først og fremst lærerik og jeg kom aldri i en situasjon som satte liv og helse i overhengende fare. Jeg har derfor ikke noe stort behov for å bli hedret for min egen del.

Men når du reiser ut vet du at risikoen er der for at du ikke kommer tilbake, eller at de kommer tilbake merket for livet. I tillegg påvirker dette livet for mange pårørende. For de det gjelder handler dette om å vise respekt. Måten mange veteraner er behandlet på er nedverdigende. Rådmannens mangel på respekt er en ekstra fornærmelse mot disse. Det er det som gjør meg forbannet og provosert.

Jeg håper at et bredt politisk flertall i formannskapet på tirsdag viser at de skjønner mer enn det Rådmannen gjør.

Reklamer

13/11/2010 - Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: