Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Er sensur av Gullvåg-bilder OK hvis bildene er «Israel-reklame»?

Det franske kultursenteret i Damaskus har fått klager på to av Håkon Gullvågs bilder fordi man mente at bildene, som avbildet det israelske flagget, var reklame for Israel. Det underliggende resonnementet synes åpenbart å være at å sensurere bort Israelkritikk er kritikkverdig men å sensurere bort «Israelreklame» er helt OK.

Det er naturligvis meningsløst å tolke Gullvågs bilder som noen som helst reklame for Israel, men hvorfor skal det være noe mer akseptabelt å sensurere bilder hvis de er Israel-vennlige enn det motsatte? Sensur er sensur uansett.

Heller ikke Adresseavisen synes å se dette poenget. Kommentator Trygve Lundemo beskriver den franske ambassadens begrunnelse om at bildene er Israelreklame som det reneste tøv. Det har han naturligvis rett i, men det er mer enn tøv. Det uttrykker en aksept for at sensur er ok sålenge sensuren rammer andre. Og Lundemo tar ikke avstand fra en slik holdning.

La oss gjøre et tankeeksperiment. Gullvåg eller en annen kunstner lager en utstilling med malerier som er kritiske mot krig og vold uansett om det er israelere, palestinere eller andre arabere som står bak den. Bildene provoserer ikke bare israelere, men også Israels fiender i regionen. Så forsøker kunstneren å sette opp utstillingen både i Damaskus, Beirut og Jerusalem. Da ville neppe utstillingen en gang bli vurdert for visning i Damaskus. Denne sensuren ville sannsynligvis heller ikke bli omtalt i Adresseavisen fordi vi tar det som en selvfølge at de arabiske landene sensurerer kritiske ytringer. Det er først når noe som oppfattes som Israel-kritisk blir fjernet at sensuren blir et tema.

Men sensur av ytringer og kunstneriske uttrykk er uakseptabel uansett.

På slutten vil jeg gjerne fortelle om min Facebook-venninne som bor i et arabisk diktatur. Hun hadde fått med seg bloggen min med Jan O’s tegning og Håkon Gullvågs maleri. Ettersom hun ikke forsto norsk lurte hun på hva dette var og ga uttrykk for frustrasjon over hvordan vi i vesten ikke viser respekt for andres følelser. Historien om at Gullvågs malerier var blitt sensurert i Damaskus hadde hun ingen tro på. Media som CNN og BBC var eid av sionister og de kunne man ikke stole på hvis de rapporterte slikt. Og hvorfor blir europeere straffet for å ytre berettiget tvil om Holocaust? Da mente hun at det var dobbeltmoral når vil tillot at tegnere hånet profeten.

Historien viser at vi trenger mer dialog i vår verden, og en kort chat på FB var kanskje ikke egnet til å forklare hva jeg mener om denne problemstillingen. Men jeg har til hensikt å fortsette samtalen med min venninne. Forhåpentligvis kan både hun og jeg lære av den…

Reklamer

19/10/2010 Posted by | kultur, Utenrikspolitikk | , , | 1 kommentar