Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Kan Høyre bli landets største parti?


TV2 ringte sist mandag til Erna Solberg og fortalte at Høyre hadde 26,1 % på siste partibarometer. Hun var på Ørlandet for å besøke Hovedflystasjonen og TV2 ville gjerne ha en kommentar. Vi som var med i følget til Erna fikk beskjed om at TV2 ville stå på hurtgigbåtkaia i Trondheim og ta i mot oss. Vi måtte bare se blide ut! Den formaningen var ganske unødvendig. Det er ikke rart at stemningen i Høyre er god for tiden med de mange gode målingene. I tillegg har vi en regjering som tror at jula i år ikke bare varer til påske, men hele året. De politiske gavepakkene til opposisjonen er mange.

Men vil dette vare? For ett år siden lå Høyre mellom 12 og 13 % og fylkesordfører Tore Sandvik og nåværende stortingsrepresentant Snorre Valen gledet seg over Høyres situasjon. Sandvik spådde Høyre under 10 % og Valen trodde SV kunne bli større enn Høyre. Slik gikk det ikke, men kan nedturen komme like brått og sterkt som oppturen har vært de siste 8 månedene?
Jeg tror ikke det. Naturligvis vil målingene svinge, men jeg tror Høyre har etablert seg på et langt høyere nivå. Sjansen for at Høyre kan bli landets største parti ved neste års kommunevalg er større enn at vi skal havne på nivået fra i fjor vinter.

– Det skjer mye mer nytenkning i Høyre-sfæren enn ellers i det politiske Norge, sier valgforsker og statsviter Kristin Hoff til Nationen . Hun henviser blant annet til det hun kaller Høyres underbruk: Tenketanken Civita og tidsskriftet Minerva. Hun peker også på at Høyre tiltrekker seg mange unge mennesker som er interessert i ideologi.

Det samme er Petter T. Stocke-Nicolaisen opptatt av i en kommentarartikkel i Adresseavisen:
«Den første og enkleste følelsen som vi oppdager i menneskesinnet, er nysgjerrigheten», skriver Edmund Burke, de konservatives tankefar. Nysgjerrige mennesker er alltid blitt regnet som farlige, simpelthen fordi de kan mer enn andre. Og kunnskap er et veritabelt våpen. Civita og Minerva-redaksjonen er Høyres viktigste våpensmier i kampen mot den rød-grønne fare. For prosjektilene som rammer fienden farligst, består av mer enn polert hardmetall. De har dødbringende substans, kraftige sprenglegemer: Torbjørn Røe Isaksen, Nikolai E. Astrup, Kristin Clemet, Ine Marie Eriksen, Bent Høie og Michael Tetzschner er konservative tenke-torpedoer. De er retorisk blankpolerte, men det er deres eksplosive hjernekraft som senker regjeringsbaljen «MS Stoltenberg».

Jeg tror begge har rett i dette. Allerede etter valgnederlaget i 2005 begynte ideologibølgen i Høyre. Prinsipper og ideologi sto i sentrum for den politiske debatten internt i Høyre. Og når ideologi diskuteres i Høyre strømmer folk til. Aldri blir engasjementet så stort som når personvern, enkeltmenneskets rett til å bestemme selv og grunnleggende verdier diskuteres. Et annet tegn på dette er Unge Høyres fremgang. Skolevalgene har vist god Høyre-fremgang blant unge både i 2007 og 2009, og Unge Høyre har sett ut til å få en ny vår. Ikke minst i Trondheim.

Men Høyres fremgang skyldes naturligvis også en svak regjering som ris av stadig flere konflikter og en statsminister uten noe å kjempe for. Inntil nå har regjeringen blitt reddet fordi de har kunnet bruke mer penger. De har manglet et ”prosjekt”. Og nå mangler de også penger.

Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen viser at lite tyder på at Arbeiderpartiet kan greie å snu denne utviklingen. I et leserinnlegg hvor hun kommenterer Høyres sterke fremgang skriver hun blant annet: ”Paradokset i denne situasjonen er at vi merker lite til noe folkekrav om mer høyrepolitikk.” Og videre. ”Derimot merker vi som sitter i den rødgrønne flertallskoalisjonen et betydelig velgertrykk for mer rødgrønn politikk.” Med andre ord: Velgerne er dumme. De sier de ønsker Høyres politikk, men egentlig vil de ha rødgrønn politikk.

Mens vi har fått tre store partier som alle ligger på 20-tallet i oppslutning og som i tiden som kommer kan veksle om å være størst, har de øvrige stortingspartiene etablert seg som ”fem-prosent-partier”:

• Venstre kom under sperregrensen ved siste valg og må slite hardt for å komme over igjen. På den andre side har de valgt en ny partileder som mener det hun sier og sier det hun mener i motsetning til sin forgjenger som også sa det han mente, men som ikke nødvendigvis mente det han sa. Lars Sponheim var mannen som reddet Venstre i forrige omgang, men som nå må ta hovedansvaret for partiets elendige valg. Venstre har mistet mange velgere til Høyre, og det skal ikke bli enkelt å ta dem tilbake. Kanskje kan Datalagringsdirektivet være en mulighet hvis Høyre blir AP’s redning?

• Krf gjorde et dårlig valg og har opplevd en krise i etterkant av valget. Partiets sympatiske og dyktige nestleder Inger Lise Hansen har hatt en rekke utspill som åpenbart har skadet partiet. Fra Høyre-ståsted har hun presentert gode synspunkter, faktisk så gode at jeg gjerne vil ønske henne velkommen i Høyre. Så har da også Haugesunds Høyre-ordfører Petter Steen foreslått at Høyre og Krf burde slå seg sammen. Skal man tolke meningsmålingene har nok deler av Krf’s velgere allerede slått seg sammen med Høyre.

• Senterpartiet gjorde heller ikke noe godt valg og sliter på enkelte målinger i nærheten av sperregrensen. Mange konservative SP-velgere liker dårlig regjeringens politikk på mange områder. Aldri har så mange flyttet til Oslo som de siste årene, aldri har vi hatt så få bønder som nå. Bondens økonomi er dårlig på grunn av en landbrukspolitikk som ikke belønner nyskaping og effektivisering. Også blant SP-velgere har Høyre et godt beite.

• SV’s dilemma er at de sannsynligvis har et betydelig velgerpotensial på Arbeiderpartiets venstreside, men er bundet på hender og føtter i regjeringen. Skal de få gjennomslag for sin politikk må de ha støtte i opposisjonen slik som i miljøpolitikken og i spørsmålet om datalagringsdirektivet. Men stemningen i regjeringen synes å være så dårlig at vi ikke skal se bort fra at den rødgrønne regjeringen erstattes av en ren AP-regjering med SV og SP som støttepartier. I en slik situasjon kan SV opptre som spekkhogger fra venstresiden og svekke Arbeiderpartiet ytterligere frem mot valget i 2013.

Valgforsker Kristin Hoff tror Høyres fremgang vil fortsette:

” – På litt lengre sikt tror jeg Høyre vil bli mer av et folkeparti. Vi ser at de er opptatt av hva som skjer hos Toryene i Storbritannia. De jobber med nye saker slik som lokalt miljøvern. Børge Brende er et godt eksempel på en som står for denne trenden. Han er opptatt av miljøvern og han har en sosial profil gjennom sitt engasjement i Røde Kors, sier Hoff. Hun mener å se en generell Høyre-trend i samfunnet.”

Erna Solberg har tidligere pekt på at Høyres fremgang skyldes at Høyre markerer seg på et mye bredere felt enn før. Det dreier seg ikke lenger bare om skatt og skole. Høyre har bevisst satset på helse- og sosialpolitikken. Det vises ikke minst gjennom at Erna Solberg har valt å sitte i Stortingets helsekomite, en komite som ledes av Høyres foreslåtte nestleder Bent Høye. Erna Solberg peker også på at Høyre har valgt å være en konstruktiv opposisjon.

Summen av disse forholdene gir Høyre en reell mulighet til å etablere seg som landets største parti, og det klart største på borgerlig side, i løpet av noen år. Dermed blir Erna Solberg vår neste statsminister. Et sterkt Høyre vil gjøre det mye enklere å etablerte en borgerlig regjering, om nødvendig kan Høyre danne regjering på egen hånd.

Reklamer

18/04/2010 - Posted by | Nasjonal politikk | , , , , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: