Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Lunsj med Bangalores første it-grunder


Han inviterte oss på lunsj på sin japanske restaurant i Bangalore på vår foreløpig siste dag i Bangalore. Etter lunsjen fikk vi høre om hvordan han i 1973 startet Bangalores første IT-bedrift i en by som nå er kjent verden over for sin IT-industri. Og vi fikk se det nye og spennende produktet som snart skal ut på det store indiske markedet.
Kontrasten er stor fra våre møter med Bangalores barnearbeidere til lunsjen på Harimar. Dette må være en av byens beste restauranter og vi lar verten bestemme hva vi skal spise. Vi har allerede hørt at laksen her kommer fra Norge, men for øvrig var det ikke mye norsk å se på mils omkrets. Vi måtte naturligvis prøve den indiske vinen som en venn av ham produserte med fransk hjelp i nærheten av Mumbai. Japanere utgjør 60 % av kundene og Toyota som var i ferd med å åpne en ny fabrikk i byen ønsket at de også skulle sørge for servering av japansk mat til de 200 japanerne som ville flytte dit.
Når vi senere kjørte til kontoret hans var det ikke noe luksuriøst kontorbygg vi fikk se, men her arbeidet noen titalls software og hardware designere med å utvikle det nyeste av teknologi for store amerikanske IT-selskaper. Det var for 37 år siden at han startet virksomheten som den første IT-grunderen i Bangalore. Senere har giganter som Infosys gjort Bangalore til verdens kanskje raskest voksende senter for informasjonsteknologi. Og det var etter et besøk her at pulitzerprisvinner Thomas Friedman ble inspirert til å skrive boka ”The World is flat” for å peke på at verden nå var forandret. Men vår vert var den som startet bølgen.
Nå var tiden inne til ikke bare å utvikle teknologi for utenlandske selskaper som så kunne selge de ferdige produktene tilbake til India for tidobbel pris på samme måte som britiske kolobiherrer i sin tid kjøpte bomull fra India og eksporterte ferdige tekstiler tilbake. Vår vert hadde utviklet et helt nytt produkt som ikke bare hadde et omsetningspotensiale som kunne måles i milliardbeløp (i norske kroner) men som også kunne få stor betydning for fattige indere. Dette produktet ville han produsere i sin egen fabrikk med 300 ansatte og storsatsingen skulle skilles ut i et eget selskap. Investorer, indiske og utenlandske ville bli invitert på satsingen. Kanskje er det noen norske som fatter interesse?
I India er det mange, særlig i fjerntliggende strøk, som ikke har tilgang til banktjenester. Dessuten er det dyrt å drive tradisjonell bank for fattige mennesker når hver enkelt transaksjon dreier seg om små beløp. Nå kommer det et helt nytt bankkonsept hvor tusener og kanskje milliontall opptrer som agenter for bankene. Hver agent skal utstyres med en håndholdt terminal som håndterer både banktransaksjoner og rasjonskort (fattige får en viss mengde basisråvarer til sterkt subsidiert pris). Terminalen har en windowsbasert skjerm, er knyttet til internett og mobilnettet, takler kredittkort/smartkort og ordner identifikasjon ved hjelp av kode, fingeravtrykkavlesing og innebygd kamera. Den samme terminalen vil også kunne brukes til for eksempel selgere for å bestille, holde oversikt over lagerbeholdning etc.
Et konsept som gir fattige adgang til banktjenester kan få stor betydning for folk. Man kan spare og sikre pengene sine på en måte man aldri har gjort før, og rasjonskortordningen bedrar til at korrupsjon unngås. Det er altså ikke bare god business, men viktig for folk flest.

Advertisements

29/03/2010 - Posted by | India, Utenrikspolitikk | , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: