Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Er arbeid et onde for barn?


Mange barn i Norge arbeider. I den enkleste form skjer det ved at barn hjelper til hjemme. Kanskje deltar de i oppvasken, måkker snø eller passer småsøsken når foreldre er borte. Driver foreldrene gård hjelper de kanskje til med husdyrstellet med innhøsting eller annet. Mange husker sikkert potetferien, som nå heter høstferie, hvor også barn og unge fra byen hjalp til med å plukke poteter og vekster. I Lofoten har det vært vanlig at barn i toppsesongen har skåret torsketunger. Noen ganger er kanskje barn også med far eller mor på jobb hvor de enkelte ganger hjelper til med enkelte arbeidsoppgaver. Har noe av dette vært skadelig for barn?
Mange av disse eksemplene dreier seg om ubetalt arbeid, men forskjellige former for betalt arbeid fra relativt ung alder har også vært vanlig. For min egen del husker jeg jordbærplukking mens jeg var på sommerferie i Hardanger, jeg husker snømåkking mot betaling for en slektning, jobb som avisbud og sommerjobber med vindusvask. Har dette vært skadelig?
Går vi lenger tilbake i tid har også vært vanlig at unge gutter har vært såkalt skårunge på fiskebåter eller reist til sjøs med handelsflåten. Unge jenter tok seg ”post” som hushjelp. Etter hvert som velstanden har økt har det nærmest blitt slutt på dette. Men når unge gutter og jenter i land som er langt fattigere enn det Norge var den gangen tar seg jobb i ung alder, sier vi fy fy. Noen vil kalle dette dobbeltmoral.
Ofte er det slik at overgangen mellom arbeid og læring/utdanning har vært flytende. Læring skjer ikke bare i skolen. Den skjer i hjemmet, gjennom fritidsaktiviteter og gjennom arbeid. Og man lærer om arbeid gjennom praktiske oppgaver i skolen. Det meste av dette forbereder oss for et liv etter skolen og når vi må stå på egen hånd. Som Kavita Ratna i CWC sier: Arbeid er en del av det å vokse opp.
I India mangler de i stor grad en skole som er praktisk rettet. Mens en gutt som vil bli bilmekaniker i Norge går på yrkesskole og får lærlingeplass vil en tilsvarende indisk gutt gjerne være hjelpegutt på et bilverksted. Gjennom denne jobben lærer han seg et yrke han kan leve av når han blir voksen. Ei jente som hjelper til på en lokal te-sjappe forbereder også et yrkesliv samtidig som hun lærer seg å regne og å håndtere penger. Dette er viktig kunnskap for å kunne stå på egne ben. Den indiske skolen har også den svakhet at den varer hele dagen og vanskelig lar seg kombinere med yrkesopplæring i den form jeg har nevnt her. Likevel er arbeid forbudt i India. Og når organisasjoner som CWC prøver å utvikle alternative og fungerende skoletilbud som er tilpasset den virkeligheten fattige indiske barn lever i raider man skolene og bringer barna til ”rehabilitering” slik at de kan ”reddes”.
Også den vestlige verden, inkludert Norge, støtter denne forbudspolitikken sterkt påskyndet av LO og den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Mens vi selv har vokst opp i et samfunn som ikke bare har tillatt men også støttet at barn har arbeidet forteller vi barnearbeidere i den tredje verden at deres arbeid bør være forbudt. Det som har vært fin lærdom for norske barn er skadelig for barn i den fattige verden!
Så er det naturligvis slik at mange barn i den tredje verden på grunn av sin vanskelige livssituasjon er blitt tvunget inn i farlig arbeid, på arbeidsplasser hvor de kanskje mishandles og får dårlig lønn. Det er under ingen omstendighet akseptabelt. Ingen barn bør bli tvunget til slikt arbeid fordi de ikke har noe alternativ. Men de fleste har valgt dette fordi vi ikke har gitt dem noe bedre alternativ. Arbeid i seg selv er ikke skadelig, det er som Kavita sier en del av det å vokse opp og mye læring skjer gjennom arbeid. Men dette arbeidet må være av en slik art at det er forsvarlig at barn kan utføre det, det må kombineres med en GOD skole og det må være barnas interesser som står i sentrum.

Advertisements

18/03/2010 - Posted by | barnearbeid mm, India, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: