Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Arbeidsmarkedets priviligerte


En ny rapport påviser det paradoksale i at et sterkt stillingsvern rammer de svakeste. Dette er ett av flere eksempler på at fagbevegelsen og partiet de kontrollerer har vært mer opptatt av å beholde privilegiene til de som har mest fra før fremfor å gi større muligheter til de som har minst.

E24 skriver at en undersøkelse som det norske konsulentselskapet ECON har gjort for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, peker på at strengt stillingsvern gir en rekke negative følger:

* Økt ledighet blant unge.
* Økt langtidsledighet.
* Mindre gjennomstrømning og mobilitet i arbeidsmarkedet.
* Sterkere vern av faste stillinger svekker produktivitetsveksten.

Konklusjonene er ikke overraskende. Når mulighetene til å ansette i midlertidige stillinger begrenses velger arbeidsgiverne ofte å benytte seg av overtid i stedet for nyansettelser. Å foreta en feilansettelse kan få store konsekvenser for en bedrift, og da tar man ingen sjanser og lar være å foreta nyansettelser hvis det ikke er absolutt nødvendig. «Stillingsvernet sikrer de som er innenfor. De som står utenfor, opplever en høyere og høyere terskel. Det rammer unge, innvandrere og personer som har vært utenfor arbeidslivet noen år. Med mer midlertidig tilsetting vil langt flere få muligheten til å prøve seg» sier Vibeke H. Madsen i HSH.

Regjeringen har nylig fått det for seg at den skal ut og lytte til ekspertråd. Mange har betraktet det som et skuespill, og reaksjonen på denne regjeringsrapporten bekrefter det: – Det foreligger ingen planer om å endre politikken på dette feltet. Departementet har bestilt denne rapporten for at vi skal kunne holde oss à jour med kunnskapen på våre forvaltningsområder, sier statssekretær Jan-Erik Støstad.

Diskusjonen om rett til heltidsarbeid er et annet eksempel som viser at fagbevegelsen ofte er mer opptatt av å verne de etablertes interesser enn å hjelpe de mange i offentlig sektor som bare blir tilbud deltidsarbeid og ekstravakter. Fagbevegelsen snakker riktignok om heltid som en rettighet og deltid som en mulighet, men i virkeligheten har de kjempet frem turnusordninger som vanskeliggjør dette.

Det er egentlig et ganske enkelt regnestykke. I helsesktoren, hvor dette kanskje er mest utbredt, trengs det ansatte til alle døgnets tider, dele uka, og hele året. Samtidig har de ansatte krav på å jobbe bare hver tredje helg. Når de heltidsansatte har fått sine vakter blir det helgevaktene og andre ubekvemme vakter som blir stående ubesatte. Naturlig nok. Selv om arbeid på ubekvem arbeidstid ønsker de fleste å ha fri i helga. For å fylle opp alle vaktene må man rett og slett benytte seg av deltid og ekstrahjelp. Hadde man hatt en turnus som innebar jobbing annenhver helg ville det vært lettere å tilby flere heltidsstillinger. Men for fagbevegelsen har det vært viktigere å ivareta interessene til de som allerede jobber heltid fremfor å gi deltidsarbeiderne en bedre jobbsituasjon.

Når det er sagt burde det være mulig også innenfor dagens turnusordning å gi et tilbud om heltidsarbeid til flere. Jeg har selv erfaring fra hotellbransjen. Døgnbemannet resepsjon og svingninger i arbeidsmengden for de som renholder rommene gjør det vanskelig å gi alle heltidsstillinger. Men det er heller ikke slik at alle ønsker heltid, og min erfaring var at med fleksibilitet fra alle parters side var det mulig å legge opp vaktlister som var akseptable for de fleste.

Kampen mot barnearbeid er et annet eksempel på at fagbevegelsen både i Norge og i andre vestlige land skyver de svakeste foran seg i kamp for egne interesser. Er det solidaritet med barnearbeiderne som ligger til grunn for forbud mot barnearbeid og boikott av produkter produsert av barnearbeidere? Eller er det hensynet til egne arbeidsplasser som er viktigst?

Barnearbeidernes organisasjoner rundt omkring i verden er ikke særlig i tvil om hva som er svaret på dette spørsmålet. Et forbud mot barnearbeid uten at barna blir tilbudt noe alternativ fører ofte barna ut i et verre liv. Noen av barnearbeiderne snakker om rett til arbeid, andre snakker om rett til å velge. Når norsk fagbevegelse snakker om å bruke makt er nok målet edelt, men konsekvensene kan bli katastrofale for barna det gjelder. Det betyr ikke at vi skal akseptere at barn blir tvunget til å arbeide fra de er små. Men dette arbeidet må skje på barnas premisser. I Redd Barnas kortversjon av FN’s barnekonvensjon kan vi lese paragraf 12: «Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.» Jeg har selv snakket med og lyttet til mange barnearbeidere i India. For dem er forbud og boikott ingen løsning.

Felles for alle disse eksemplene er at målet er høyverdig. Godt stillingsvern, rett til heltidsarbeid og avvikling av barnearbeid er isolert sett gode mål. Men i virkelighetens verden kan gjerne konsekvensene av en for stivbeint politikk være at de som ikke er priviligert og drar fordel av fagbevegelsens arbeid må betale prisen. Det er de som står utenfor arbeidsmarkedet, deltidsarbeiderne og barna i den tredje verden som rammes.

Advertisements

21/02/2010 - Posted by | barnearbeid mm, India, Nasjonal politikk, Utenrikspolitikk | , , , , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: