Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Sex, løgn og DNA som løgndetektor


Sambloggerne Hege Tunstad og Kjetils Blå Bølger slår til igjen.

Er du sikker på hvem pappaen din er? Tror du mammaen din kan ha løyet?
Du har omtrent 10% sjanse for å vokse opp med en far som ikke egentlig er din egen, selv om han står oppført på fødselsattesten.

FrP synes synd på de fedrene som har blitt lurt. Kvinner som lyver om sånt bør straffes sier de.

Høyres Linda Helleland lurer på, via twitter og facebook, hva Høyre bør mene om sånt. Her er et forslag. Vi kan mene masse, for eksempel så kan vi synes at kvinner ikke bør lyve om sånt. Vi kan også mene at kvinner ikke bør ha sex så ofte at de ikke er sikre på hvem pappaen er. Eller at de ikke burde ha sex før ekteskapet, for da blir ektemannen oppført som pappa uansett.

Vi kan også si at dette er en privatsak, og at dette må bli en sak mellom mann og kvinne, og dersom forholdene er så skrantne at noen mistenkes for løgn så får man heller be om en DNA-test, som man uten videre får i slike saker.

Det er så greit med DNA-tester. De fungerer akkurat som fingeravtrykk, en slags biologisk strekkode, der halve kommer fra mor og halve kommer fra far. Og det absolutt eneste man kan gjøre med en slik DNA-identifisering er nettopp å identifisere slektskap, og eventuell tilstedeværelse av en persons biologiske materiale i en kriminalsak. (Det holder at noen har nappet noen hårstrå og lagt dem på et åsted, så er en person implisert..) Eller er det kanskje ikke så enkelt? Kan Storebror misbruke bevis på hvor du har vært ?

Hva skal så Høyre tenke:
Man må stille seg noen spørsmål;

For enkeltsakene kan man spørre seg: Er det et offer her, og i så fall, hva er vedkommende offer for?

Ekspertene må avkare om det er skjedd noe kriminelt som er slik at det fortjener straff, og på hvilken måte kan en sannhet rundt dette etableres.

Politikere kan drøfte om det er noe ved slike saker som er av en slik karakter at man kan generalisere dette til en situasjon som trenger ytterligere dekning i lovverket. Altså at man skal stramme opp et juridisk grunnlag for å få dømt de man mener slipper unna i dag.

Så det vi må spørre om er om det finnes noe grunnlag for å hevde at det er sånn at kvinner bevisst lyver om farskap, og om det er noe som skal anses for å være straffbart.

Hva legger vi i begrepet farskap da? Er barnet en eiendom, som noen har frarøvet en annen? Har barnet en definerbar verdi som det eventuelt skal kompenseres for fravær av samvær med? Og siden det er naturlig å anta at det ikke handler om et sett av biologiske foreldre som er sammen, så må noen vurdere i ettertid hvem som skulle ha hatt hvilken grad av omsorg, og eventuelt dømme med tilbakevirkende kraft en barnefordeling, som man deretter skal sørge for oppreisning i forhold til?

Eller er det ydmykelsen ved å ha blitt løyet for vi egentlig snakker om…kanskje en kvinne vurderte det dit hen at det fantes to potensielle fedre og den ene ville være bedre for barnet eller mors forhold? Og er det opp til henne å bestemme?

Skal vi på noe tidspunkt la et snev av ansvar ligge hos mannen? Det å ha sex, mer eller mindre ubeskyttet, kan jo lede til barn. Å stole på at en kvinnes prevensjon skal virke (enten det lyves om den eller ikke) er ansvarsløst. Det blir som å kjøpe en bruktbil uten å NAF-teste den, og det gjør ikke menn. Har man utsatt seg selv for muligheten til forplantning så er det alltid en sjanse for at det skjer. Blir kvinnen gravid, så får man be om DNA-test.
På den annen side. Vi har hørt historier om menn som mot sin vilje har betalt barnebidrag i 18 år uten å være barnefaren og vi har hørt om menn som har blitt nektet samvær med sine barn i hele oppveksten fordi moren har løyet om farskapet. Dette er kompliserte saker med mange følelser, og ikke minst saker uten et enkelt svar, som oftest.

Det er ganske ydmykende å be om DNA-test. Ofte ligger det store følelser i testen, og et spørsmål om man har grunn til å øse ut sinne over en kvinne eller ikke. DNA-testen blir en løgndetektor.
Til slutt: Hvorfor er det bare kvinner som lyver som skal kunne straffes. Hender det ikke at menn lyver om farskapet og burde ikke de også i så fall straffes for å lyve?

Likevel, det fremstår som ganske usikkert hva man eventuelt skal straffes for etter løgn om farskap, og før det avklares mener Hege Tunstad at Høyre rolig kan lene seg tilbake i denne saken. Kjetils Blå Bølger er nok litt mer positiv til forslaget fra Frp, men er likevel ikke klar for å støtte det før vi har fått svar på våre mange spørsmål.

Advertisements

07/02/2010 - Posted by | Nasjonal politikk | , , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: