Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Skitne penger


Musikkfestivalen Bylarm er støttet økonomisk av Statoil. Noe av pengene går til et årlig stipend på 8oo.000 kroner som gis uten betingelser. Dette er ifølge flere artister skitne penger. De samme artistene ser samtidig ingen problemer med å motta penger fra staten selv om dette er penger som i realiteten er «hvitvaskede» oljepenger. Uten rekordbruk på titalls av milliarder kroner årlig ville kulturløftet vært umulig å gjennomføre.

Den kjente jazzartisten Mathias Eick ser ingen problemer med å ta i mot stipendet som gjør det mulig å satse sterkere i utlandet. – Kritikken faller på sin egen urimelighet. Så godt som alle norske artister mottar støtte fra staten. Det er penger som stammer fra olje uansett, sier han.

– Dette stipendet er usedvanlig skitne penger, sier imidlertid Petter Unstad i Bodøgruppa Kråkesølv. – Vi ønsker ikke å bli assosiert med oljeutvinning på denne måten. I framtida må vi satse på mer bærekraftige kilder til energi, understreker Thomas Litangen i Kråkesølv. Paradoksalt nok faller disse uttalelsene den samme uka som det er blitt kjent at Statoil sammen med tre andre partnere ønsker å satse 325 milliarder kroner på vindmøller utenfor Storbritannia. Kråkesølv vil heller ha penger fra staten, den samme staten som har laget så dårlige betingelser for fornybar energi at norske utbyggere flykter landet og istedet satser i blant annet Storbritannia…

Oslo-artisten Sjur Lyseid er provosert. – Bylarm krever at jeg skiller det å være artist fra det å være et politisk engasjert menneske. Min idealisme kommer nå i veien for min sjanse til å vinne et Bylarm-stipend, fastslår Lyseid. Det som provoserer ham er at Bylarm har gått ut på forhånd og spurt om det er noen som ikke ønsker å bli nominert til en pris som finansieres av Statoil. Men hvorfor skal juryen bruke energi på å vurdere artister som kanskje ikke ønsker å motta en pris? Det er jo ikke slik at sponsorer står i kø slik at Lyseid kan velge å motta stipend fra en sponsor han aksepterer.

Lyseid er også blant dem som heller vil ha hvitvaskede statspenger enn penger fra et selskap som drives innen de rammebetingelser som staten har bestemt. – Det å fronte et stort oljeselskap vil jeg ikke være med på. Det er forskjell på å være en del av et samfunn som er avhengig av oljepenger, og det å være plakatgutt for et selskap som driver med oljeutvinning.

Det intereessante i denne debatten er at mange artister åpenbart synes det er problematisk å være avhengig av private penger, mens derimot avhengighet av statspenger er helt ok. Kulturen er i sin natur fri, mangfoldig og uavhengig. En situasjon hvor stadig flere kulturutøvere blir mer avhengige av en enkelt pengekilde (staten) som de siste årene har vist en stadig sterkere vilje til å styre (Trond Giske) samsvarer dårlig med dette.

Styringen skjer ikke nødvendigvis i form av detaljstyring fra kulturministerens side, men faren er at stadig flere kulturutøvere leverer det de tror departementet og statsråden ønsker. Kritikk og mangfold uteblir. På den annen side er det også forståelig at kulturutøvere ikke ønsker å kun være avhengige av det kommersielle marked. Det som selger best i øyeblikket er ikke nødvendigvis det vi vil huske som verdifullt på litt lengre sikt. Men eksemplene Jo Strømgren og Håkon Bleken viser likevel at god kunst også kan selge godt.

Private kilder for kulturstøtte slik som sponsorer, forskjellige fond og stiftelser og private givere er helt avgjørende for at vi skal opprettholde en mangfoldig og fri kultursektor, mens en for dominerende statlig finansiering kan være skadelig. Fordelen med private finansieringskilder er nettopp det at de er mange og uavhengige. Det er ikke politikere og byråkrater som best kan peke ut morgendagens kulturvinnere og mindre mangfold betyr også mindre spennende kulturuttrykk.

Også Trondheim kommune tildeler kulturstipender, uten at noen ennå har vært skeptiske til å ta i mot disse pengene. Jeg har selv opplevd politiske diskusjoner om valg av mottagere av kulturpriser hvor de politiske argumentene har vært viktigere enn å velge den beste kunstneren. Dette betyr ikke at kommunen har valgt en prismottager som ikke har gjort seg fortjent til pengene, men når «politisk korrekthet» i kunsten er viktigere enn kvalitet er vi på gale veier.

Kanskje blir resultatet at kulturutøverne går fra å være kritiske opponenter til det politisk korrekte sosialdemokratiske samfunnet til å være medspillere som gjør seg avhengige av offentlig støtte?

Advertisements

08/01/2010 - Posted by | kultur, Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , ,

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: