Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Når Høyre får bestemme skjebnen til Datalagringsdirektivet


I 1948 skrev den engelske forfatteren George Orwell boka«1984». Mesteparten av handlingen foregår i et mørkt og dystert bysamfunn, London, hvor «Storebror» alltid ser deg og Tankepolitiet til en hver tid overvåker innbyggerne.

I 2009, 60 år etter at boka ble utgitt (1949), er Datalagringsdirektivet fra EU hett diskusjonstema i Norge. Og i sentrum for oppmerksomheten står Høyre. Ikke uventet er Arbeiderpartiet en sterk tilhenger av direktivet. Personvern har aldri stått i høysetet for det dominerende regjeringspartiet. Helt annerledes er det med Høyre. Problemet for Høyre har delvis vært at direktivet har vært utformet for å styrke kampen mot terrorisme og kriminalitet og at et veto fra Norges side vil kunne skape problemer i forhold til EU.

Ettersom både SV og Senterpartiet i tillegg til Venstre, Krf og Frp har markert sin motstand mot direktivet vil Høyres ja eller nei avgjøre datalagringsdirektivets skjebne. For Nei til EU-partiene SV og SP spørs det om deres skepsis til direktivet mer skyldes deres EU-syn enn en genuin interesse for personvernet. For ikke lenge siden ble det med sterk støtte fra samferdselsminister Liv Signe Navarsete innført en ordning med gjennomsnittsmåling av bilenes hastighet som innebar at alle bilister som passerte fotoboksene ble fotografert.

Etter årets stortingsvalg har Høyre fått inn flere stortingsrepresentanter som er svært opptatt av personvernet. Ikke minst gjelder det Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzchner. For Høyre er det flott å komme i fokus i en slik viktig sak. Mediainteressen er stor og det gir oss mulighet til å gjennomføre en viktig debatt i partiet som mange følger. Stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Helleland har valgt å spørre sitt fylkesstyre om råd. Dette er ikke noe tegn på svakhet, men tvert om et eksempel til etterfølgelse. Linda er valgt av velgerne i Sør-Trøndelag. Da er det flott at hun vil lytte til partiorganisasjonen før hun tar standpunkt i en vanskelig sak.

Blant de som vil følge spent med på det som skjer i fylkesstyre lørdag 14.november er Adresseavisen. I sin leder for få dager siden skriver de blant annet at «Spenningen knytter seg derfor til om Høyre-leder Erna Solberg vil bruke sin makt. Partipisk mot personvern og privatlivets fred kan bli en konservativ katastrofe.» Dette er nok å dramatisere situasjonen. EU’s datalagringsdirektiv gir de enkelte land mulighet til å begrense konsekvensene av direktivet betraktelig. Det er også litt spesielt at en avis som for ikke lenge siden forsvarte snokingen i folks skattelister skal snakke høyt om personvern. Den samme avisen ville samtidig ikke støtte et forslag om at vi skulle få vite hvem snokerne var.

Mitt råd til fylkesstyret i Sør-Trøndelag Høyre er likevel at styret sier nei til Datalagringsdirektivet. Både kommunalråd og jurist Merethe Baustad Ranum og vara til fylkestinget Hege J. Tunstad argumenterer godt for dette synet i sine blogger.

Det er ikke lett å forstå hvordan Datalagringsdirektivet vil slå ut i praksis for folk flest. De fleste av oss vil lett tenke at så lenge vi oppfører oss ordentlig har vi ingenting å frykte. Det er bare de kriminelle som har noe å frykte. Men så enkelt er det ikke. Berit Svendsen i Telenor illustrerer hvordan direktivet kan slå ut:

Direktivet tvinger Telenor og andre til å lagre hvor du handler, hva du handler, hvor du reiser, hvem du reiser sammen med, hvilke aviser du selger, hvor du surfer på nettet og hvem du mailer til, men ikke hva du skrev. Har noen brukt din pc til å surfe på en naziside eller pornoside kan det se ut som om om det var du som gjorde det. Det samme skjer hvis naboen din har vært inne på ditt trådløse nettverk. Kanskje røk jobben din på sikkerhetsklareringen bare fordi du har trådløst nett? På den andre siden vil sannsynligvis terrorister og krimeinelle bli mer utspekulerte. Ved å sende brev i posten, bruke skype eller benytte pc-en på biblioteket unngår de å bli identifisert.

I dag er det 20 år siden Berlinmuren falt og den totalitære sosialismen fikk nådestøtet. EU’s datadirektiv kan på ingen måte sammenlignes med hverken sovjetstyret eller den verden som ble beskrevet i George Orwells 1984. Men det er heller ingen grunn til å følge Arbeiderpartiet i deres kamp for et direktiv som går i gal retning.

Advertisements

08/11/2009 - Posted by | Uncategorized, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , , , , ,

3 kommentarer »

  1. Godt innlegg og oppfordrer deg til å sende informasjon til alle du kjenner i Høyre, særlig lokalt. En ting dog. Direktivet gir ikke anledning til å lagre hvilke nettsider du besøker. I Danmark har man valgt å legge på dette i tillegg til direktivet, men det har ikke vært diskutert i Norge.

    Kommentar av VamPus | 08/11/2009

  2. […] This post was mentioned on Twitter by dugnad, dugnad. dugnad said: [BLOGG] Når Høyre får bestemme skjebnen til Datalagringsdirektivet …: I 2009, 60 år etter at boka.. http://bit.ly/20o2is #DLD […]

    Tilbakeping av Tweets that mention Når Høyre får bestemme skjebnen til Datalagringsdirektivet « Kjetils Blå Bølger -- Topsy.com | 09/11/2009

  3. Det er så mye feilinformasjon og paranoya der ute om dette direktivet!

    Data skal bli tatt vare på lenger enn det som er tilfellet i dag. I dag er det noen få uker og om direktivet kommer blir det noen år.

    Altså : Storebror ser deg i dag også!! Hvorfor snakker ikke motstanderne om det ? Han ser deg bare ikke så lenge!

    Videre : Hvem har ikke en Facebook side ? Twitter ? Eller GMail konto ? Hotmail ? Yahoomail ?

    Hvor lenge oppbevarer de dataene dine? Hvem eier dataene dine om selskapet blir solgt ?

    Poenget er : Mange – kanskje de fleste – har allerede akseptert at eposten deres blir lagret av andre og for en tidsgrense brukeren selv ikke aner noe om.

    Dataene blir ikke fritt tilgjengelig for politiet. Dette snakker ikke motstanderne noe om. Det blir som en telefonavlytting. Man må ha en skjellig grunn til mistanke, man må føre bevis for en domstol og den må godkjenne avlyttingen. Slik blir det med tilgang til disse dataene også. Dette snakker ikke motstanderne noe om.

    De som ikke bruker dette er de som har noe å skjule.
    Terrorister vet de ikke kan bruke telefon da den kan bli avlyttet. Lynmeldinger og epost blir slettet etter noen uker og da kan det ikke spores tilbake til dem. Det kan de benytte seg av.

    Det samme kan narko og menneske handlere.

    Ca en gang i året blir det rullet opp et pedonettverk. Men, disse blir rullet opp ut fra data som lovlig er lagret 2-3 uker. Om man kunne se hvem som spredde dette lenger tilbake i tid ville flere vært tatt.

    Motstanderne av direktivet er Lommemannens beste venner!!!

    Kommentar av Haakon | 09/11/2009


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: