Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Oppmerksomhet om EU skaper Ja-fremgang


I flere år har meningsmålinger om folks holdninger til EU-medlemsskap vist solid og stabilt NEI-flertall. Heller ikke vi som grunnleggende mener at Norge har en plass i Europa har engasjert oss i EU-debatten. De fleste av oss har nok resignert og innsett at det ikke er noen vits å kjøre frem EU-saken på nytt. Det norske folks mening er uansett ikke til å rikke.

Eller er det slik. En tross alt såpass liten hendelse som Islands beslutning om å søke medlemsskap i EU har fått debatten til å løsne litt igjen selv om saken ikke akkurat preger førstesidene i sommer. I tillegg til Europabevegelsen og Nei til EU er det kun Høyre av de politiske partiene som ser ut til å bry seg om EU-saken. Likefullt ser vi at den første meningsmålingen om EU-spørsmålet etter Islands søknad for første gang på flere år fører NEI-siden under 50 %. En nedgang på mer enn 5 % er verdt å merke seg. Noen går over til JA-siden, noen flere går over i vet ikke-leiren.

Mens NEI til EU’s leder bagatelliserer tilbakegangen tror jeg dette er et signal om at NEI-sidens dominas i flere år først og fremst er et spørsmål om at EU-saken ikke har vært oppfattet som relevant. Nå ser man at ting forandrer seg. Selv om EU-medlemsskap ikke står på dagsorden i morgen må Norge forholde seg til de forandringer som skjer. Hvis Island går inn i EU blir Norge stående alene sammen med skatteparadiset og ministaten Lichtenstein som motparter til EU i EØS-avtalen. Vi har kunnet leve godt med EØS-medlemsskapet selv om det har vært som leilendinger uten særlig innflytelse over store deler av egt lov- og regelverk. Men uten Island som EØS-medlem må vi regne med at EU vil reforhandle avtalen, og vi vet ikke hva som kommer i steden. Det er grunn nok til å tenke gjennom vårt forhold til EU. Og vår største konkurrent i fiskerimarkedet vil ikke lenger forhandle sammen med oss mot EU, men sitte på andre siden av bordet. Vår eneste alliansepartner blir Lichtenstein, som ikke akkurat er noen fiskeri-stormakt!

Det er 15 år siden siste EU-avstemning og svært mye har skjedd i Europa. Da er det uansett på tide å sette EU på dagsorden igjen. Bare så synd at Høyre står alene i det politiske Norge om å ville diskutere vårt forhold til Europa. Arbeiderpartiet med sin i denne sammenheng Tause Jonas, Venstre som vil overlate til Tyrkia å bestemme hva Norge skal gjøre og Fremskrittspartiet er uten mening i EU-saken viser lite lederskap. Joda EU er en vanskelig sak. Det er kanskje derfor Høyre er alene om å ta ansvar?

Advertisements

20/07/2009 - Posted by | Nasjonal politikk, Uncategorized, Utenrikspolitikk | , , , , , , , , ,

8 kommentarer »

  1. Er EU virkelig en vanskelig sak ? I praksis er vi allerede medlem,betaler kontingent for å ha markedsadgang, men er uten stemmerett !! Det er vel bare nordmenn som er så dumme ?
    De fleste nei-folk sier » vi har det så godt som vi har det » ! Folk flest forstår ikke hva som foregår utenfor Norge. NRK gjør sitt til at uvitenheten dominerer. Dagsrevyen er nærmest en utgave av » Norge rundt » ! Vi hører aldri noe om hva some foregår nedover i Europa unntatt når det er uhell på Autobahn !
    Jeg har bodd mange år i et EU-land og det var en god erfaring ! Kvaliteten og prisene på matvarer var langt bedre enn her hjemme, selv om Bondelaget hevder noe annet.

    Men, den viktigste grunn til at vi må ha EU er det opprinnelige: unngå flere kriger i Europa ! Jeg vært på biltur i Frankrike og sett alle krigskirkegårdene. Det maner til ettertanke ! Vi har vært heldige her i landet, men verden blir stadig mindre. Det er derfor ikke uvesentlig hvilke mekanismer vi har for å håndtere forholdet til omverdenen.
    Støre har initiert det såkalte » Refleksprosjektet » som har sørget for rapporten » Norske interesser». den er utgitt i bokform skrevet av forskerne Leiv Lunde og Henrik Thune. Der fremgår det tydelig hvilke ulemper vi har som » utenforlandet», selv om det ikke er stavet med store bokstaver. Det er som du sier, man tør ikke å få EU på dagsorden. Politikerne som skal lede lar seg lede av meningsmålinger som sier flertall for NEI ! Men forskerne skal ikke velges så der får vi tilnærmet sannheten å høre !

    ISBN 978-82-02-29134-1
    Norske Interesser
    Cappelen Damm forlag.

    Kommentar av ragnar otterstad | 20/07/2009

  2. Innlegget ditt er så godt at det knapt trenger noen kommentar. Jeg er enig i ett og alt du skriver. For meg er ikke EU et vanskelig spørsmål, men jeg innser at det er et omfattende spørsmål, og det er ikke så vanskelig å forstå at «folk flest» synes dette er vanskelig. Nettopp derfor trenger vi politisk lederskap. Det paradoksale med Frps standpunkt i saken er at de i langt mindre saker gir klar beskjed til velgerne hva de mener, mens de i denne store saken ikke vil gi velgerne et råd en gang.

    Kommentar av Kjetil Utne | 20/07/2009

  3. Norge er moden for en EU debatt.Ja og nei tilhengere
    til EU er nå ca 50 50.Det Norske folk ser nå opp
    for hvor viktig det er for Norge og komme i EU.
    Hva skjer med Norge og Lichtentstein viss vi ikke
    kommer i EU.Vi må godta alle vedtekter.Juridisk
    og Politisk vil EUS ikke ha noe og si.EUS vil dø
    ut av seg selv.EU motstanderene er redd frammgangen
    ja til EU har.

    JILL

    Kommentar av JILL WHITE FANEBUST | 20/07/2009

  4. A. Om Statsformen og Religionen.
    § 1.Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.
    Beslutn. 18 nov 1905 jfr. beslutn. 7 juni 1905.

    8de Kapitel. Forbrydelser mod Statens Selvstændighed og Sikkerhed.
    § 83. Den som retsstridig søger at bevirke eller at medvirke til, at Norge eller nogen Del af Riget bringes under fremmed Herredømme eller indlemmes i anden Stat, eller at nogen Del af Riget løsrives, straffes med Hefte i mindst 8 Aar eller med Fængsel fra 8 Aar indtil 21 år.

    § 112. Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring.
    En saaledes vedtagen Grundlovsbestemmelse underskrives af Storthingets Præsident og Sekretær og sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Grundlov.
    Grlbest. 24 april 1869, 9 okt 1905, 16 juli 1907, 7 juli 1913, 5 juli 1946 og 13 juli 1990 nr. 550.
    Bemerk:
    § 1. selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt
    § 112. Dog må slik Forandring ALDRI MOTSI denne Grunnlovs Principer, men alene angå Modifikasjoner i de enkelte Bestemmelser

    Kommentar av veggavisen | 25/07/2009

  5. Kanskje nettopp derfor er det på tide at vi får et forhold til EU som gir oss innflytelse over egne lover – nemlig EU medlemsskap.

    Kommentar av Kjetil Utne | 26/07/2009

  6. Så du mener man skal sette til side loven?
    I landssviker oppgjøret ble mange dømt for sine meniger ikke handlinger.§ 83

    Kommentar av Renè | 26/07/2009

  7. Rene Det jeg mener er at vi i dag må akseptere alle lover og regler som EU fastsetter. Et EU-medlemsskap vil gi oss mer innflytelse over Norge, ikke mindre.

    Kommentar av Kjetil Utne | 26/07/2009

  8. Hva med å sette loven til side ?

    Kommentar av Renè | 26/07/2009


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: