Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Kronikk i Adresseavisen om barnearbeid


Jeg ble invitert til India og organisasjonen Concerned for Working Children (CWC) i delstaten Karnataka i Sør-India. Etter utallige samtaler med barnearbeidere og aktivister som arbeider for barnas interesser er det åpenbart for meg at veien frem til akseptable oppvekstvilkår for barna ikke går gjennom forbud men gjennom bedre vilkår for barnearbeiderne.

– Hvis vi ikke gir barn valgmuligheter, har vi ingen rett til å fjerne den eneste muligheten de har. Det er Kavita Ratna, informasjonssjef for CWC i Bangalore i India som sier dette. Hvilken rett har vi til å frata dem det eneste måltidet de får? Vi velger alle det som er best for oss.

En dag får jeg anledning til å møte en gruppe barn i alderen 6 til 18 år i den fattige bydelen Banashankari i Bengaluru. De er alle medlemmer av barneorganisasjonen Bhima Sangha. De presenterer seg i tur og orden, forteller hva de heter, hvilken klasse de går i og hva slags arbeid de har. For mange av dem går arbeidet ut på å samle og sortere avfall (ragpicker) for å finne det som er verdifullt og selge det. Kanskje tjener de et par kroner på en dags arbeid.

Barnearbeiderne har mange problemer som de sliter med, diskuterer og finner løsninger på. Politiet jager dem, arresterer dem, slår dem og krever penger for å slippe dem fri. Bhima Sangha trener dem i kommunikasjon. Jevnlig får de møte både lokalpolitikerne og statspolitikerne. – Det er skremmende å møte disse folkene, synes 16 år gamle Rajeshwari. Men med vennene i Bhima Sangha i ryggen føler hun seg tryggere.

Vi i Vesten liker ikke barnearbeid. Og så velger vi den lette løsningen for å få ren samvittighet: Boikott av selskaper som selger produkter laget av barn. Men i de fleste tilfeller arbeider barna fordi de ikke har noe bedre alternativ. Mister de jobben sin kan resultatet være at de blir skjøvet over i en enda verre jobb eller til prostitusjon. Kanskje blir resultatet også selvmord i familien. Mange familiefedre i India tar livet sitt fordi de ikke er i stand til å brødfø familien.

CWC har i samarbeid med IKEA utarbeidet retningslinjer for barnearbeid. Organisasjonen er opptatt av at barna selv skal ha innflytelse over sin situasjon. Barn skal selv være med å bestemme hva slags arbeid barn skal kunne utføre, tilpasset alder og lokale forhold. Minstelønnssatser og kombinasjon av arbeid og skolegang er også sentrale elementer i disse retningslinjene.

Den 9.desember 1996 var CWC og barneorganisasjonen Bhima Sangha i Karnataka vertskap for barnearbeidernes organisasjoner fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Arbeidet med å etablere the International Movement of Working Children startet på dette møtet i Kundapur. Det er grunn til å merke seg at de mange organisasjonene for barnearbeiderne sier nei til boikott som virkemiddel i kampen for barnearbeidernes interesser.

Etter 1990 har barnearbeid vært et internasjonalt diskusjonstema, forteller Kavita Ratna, og de fleste internasjonale avtaler og konvensjoner peker på boikott i forskjellige varianter som løsningen på problemet. Myndighetene i India har gått inn i det hun kaller en “denial mode” og gjør i praksis ingenting bortsett fra å “rydde opp”. Hver gang en VIP kommer på besøk i et område med barnearbeidere fjernes barna og plasseres i tiggerhjem. For å komme ut derfra må barna betale. – Folk flest i India blir sinte på barna, forteller Kavita. Hvorfor er de ikke på skolen?

Tallet på barnearbeidere i India og verden for øvrig er usikkert, men det opereres med et tall på over 200 millioner barnearbeidere i verden og 55 millioner barnearbeidere. CWC tviler på at myndighetenes offisielle tall er korrekte. For å blåse opp antall elever i skolene er det vanlig at det opereres med lister over elever som i virkeligheten har droppet ut av skolen. Andre elever blir betalt for å levere inn prøver og eksamener på vegne av barn som har sluttet for å dokumentere tallene.

– Arbeid er en del av det å vokse opp, mener Kavita Ratna. Det er en anerkjennelse av at du blir eldre. Hvorfor blir barn i Vesten betalt for å bidra til arbeidet i familien?. Kavita påpeker at vi i stedet for forbud burde se på hva slags arbeid barn gjør og hvordan dette kan kombineres med skolegang. Det enkelte barn har individuelle behov.

Kavita Ratna peker på at det ikke er et eneste produkt hvor barna ikke har vært involvert på et eller annet stadium i den lange kjeden. – Vi har ingen slagordløsning på dette, men ærlighet er grunnleggende. CWC har fått barnearbeiderne til å lage en oversikt over hva slags arbeid som er farlig eller ufarlig for barn avhengig av alder, kjønn osv. Listene er forskjellig fra landsby til landsby fordi forholdene varierer lokalt. Det viktigste kravet er at vi må lytte til barna slik at barna får innflytelse over eget liv, påpeker Kavita. I det internasjonale arbeidet for barn og barnearbeidere snakkes det om de tre p-er. Mye vekt har vært lagt på ”Protection” og ”Provision ”, mens mange glemmer ”Participation.” Barn skal ha en reell innflytelse over sitt eget liv.

Den 30.april fikk jeg publisert denne kronikken om barnearbeid i Adresseavisen:

I vår del av verden har vi ofte enkle svar på vanskelige problemer. Barnearbeid er en uting. Vi ønsker å bli kvitt det og bruker ofte forbud og boikott som virkemiddel for å få det som vi vil. Men hva gjør vi dersom dette gjør livet vanskeligere for barnearbeiderne?

Etter å ha snakket med barnearbeiderne står det klart for meg at boikott og forbud er uegnet som virkemiddel i kampen for barnearbeidernes interesser. Det er ikke bra at barn må arbeide, og det er et brudd på deres menneskerettigheter dersom de ikke får skolegang. Men dersom vi forlanger ”vestlig” standard uten at vi sørger for et godt skoletilbud og bedre materielle kår for barn i u-land risikerer vi å gjøre hverdagen deres verre i stedet for bedre. Stortinget skal i vår behandle en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Jeg håper politikerne benytter muligheten til å se med nye øyne på barnearbeid slik at det ikke er vår samvittighet, men barnas interesser som står i sentrum for diskusjonen.

Advertisements

12/05/2009 - Posted by | barnearbeid mm, India

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: