Kjetils Blå Bølger

Make waves – Don’t float through life!

Prisen for Rita


Nå har vi fått en prislapp på hva det koster for innbyggerne i Trondheim å holde seg med Rita Ottervik som ordfører og Arbeiderpartiet i styrende posisjon: 276.646.069,- Rita er åpenbart en dyr dame!

Tallet kommer frem ved at NHO Service har gått inn og sammmenlignet hva Trondheim kommune i dag bruker på sykehjemsdrift, praktisk bistand, omsorgsboliger og renhold (alt innen helsesektoren) og sammenlignet dette med erfaringstall for tilsvarende tjenester levert av private tilbydere. Tallene presenteres i Adressa i dag.

At det er mulig å frigjøre ressurser ved å benytte seg av private leverandører på en del områder er ingen nyhet, men beløpets størrelse skapte overraskelse også i Høyre. Og vi skal være oppmerksom på at disse beregningene bare gjelder for helsesektoren. Hvis lignende undersøkelser gjøres for resten av kommunen er det grunn til å regne med at enda større ressurser kan frigjøres.

Det er grunn til å merke seg at NHO Service bruker ordet «ressursfrigjøring» og ikke «besparelser». Besparelser er nemlig ikke noe mål i seg selv hvis man tar i bruk konkurranseutsetting som virkemiddel. Målet er å frigjøre ressurser som man kan benytte til å gi bedre og flere tjenester til brukerne. For Trondheims del er alternativet til å utnytte mulighetene i konkurranseutsetting å kutte i tilbudet. Det rødgrønne styret har pådratt kommunen en gigangisk gjeld på snart 10 milliarder og et underskudd på 208 millioner i 2008 (eller 759 millioner kroner hvis man korrigerer for «regnskapstriks»). I disse dager driver enhetsledere på skoler og sykehjem å planlegger hvordan de skal greie å spare inn på budsjettene. Selv om man prøver å unngå at kuttene går på bekostning av kvaliteten på tjenestene er de færreste i tvil om at det vil skje. Hvis konkurranseutsetting hadde bidratt til frigjøring av 276 millioner kroner kunne pengene blitt brukt til å unngå nedskjæringer og til og med øke tjenestetilbudet. Men Arbeiderpartiet foretrekker kutt i innbyggernes tjenester.

Det er viktig å merke seg at det ikke er nødvendig å sette bort all drift til private aktører for å oppnå denne gevinsten. Det er nemlig ingen målsetning i seg selv at mest mulig skal privatiseres, like lite som det er en målsetning at mest mulig skal drives av det offentlige. Men hvis flere forskjellige aktører blir involvert i utførelsen av tjenestene oppstår det en konkurransesituasjon. Man blir tvunget til å finne bedre løsninger for å få ned kostnadene. Det kan dreie seg om å bruke moderne teknologi, gjøre gode innkjøp, arbeide smartere, redusere sykefraværet osv. Deretter vil virksomheten som beholdes i kommunen lære av og tilpasse seg gode løsninger hos private leverandører.

Dette skjedde når det siste Høyrestyret i Trondheim satte søppelinnhentingen ut på anbud slik at Veoilia overtok halvparten av jobben mens det kommunale Renholdsverket beholdt den andre halvparten. Veolia tilbød seg å gjøre jobben til nesten halv pris, men også Renholdsverket måtte effektivisere driften slik at de kunne gjøre jobben nesten like rimelig. I etterkant har Arbeiderpartiet monpolisert søppelinnhentingen igjen med økte kostnader og gebyrer, dårligere tjenester og forskjellsbehandling av arbeidstakere som resultat.

Høyre satte også driften av to sykehjem ut på anbud. Moholt Sykehjem og Ranheim Sykehjem ble ikke billigere for kommunen pga av konkurranseutsettingen, men kvaliteten på tjenesten ble bedre og bemanningen høyere. Når kommunen rekommunaliserte disse sykehjemmene ble bemanning og kvalitet redusert igjen, men kommunen benyttet samtidig muligheten til å lære av de løsningene Norlandia hadde tatt i bruk ved disse to sykehjemmene. Slik har også de kommunale sykehjemmene lært fra de private sykehjemmene.

Trondheims innbyggere har rett til å kreve gode kommunale tjenester. Ideologiske skylapper hos det styrende flertallet må ikke føre til at vi som bor i denne byen skal få dårligere tilbud enn andre. Det eneste som teller er at vi får nok tjenester og gode tjenester. Kommunen har ansvaret for å bestemme tjenestenivået og kvaliteten, men hvem som helst kan utføre tjenestene sålenge de som utfører det er godt kvalifiserte.

Dessverre er det grunn til å regne med at Arbeiderpartiet avviser rapporten fra NHO Service uten en gang å prøve de løsningene som foreslås. Det koster oss 276 millioner. hvert år.

Advertisements

21/04/2009 - Posted by | Lokal politikk, Nasjonal politikk | , , , , , , , ,

1 kommentar »

  1. Bra innlegg, Utne!

    Kommentar av Yngve | 21/04/2009


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: