Rasediskriminering?

Få ting gjør meg så forbannet og provosert som når mennesker med en annen hudfarge blir diskriminert. Men å dra “rasismekortet” i tide og utide kan være til større skade enn nytte for saken.

“Jeg følte at vi ble diskriminert på grunn av vår hudfarge, og jeg ønsker å stå frem og fortelle hva som foregår i denne byen.” Det var afrikanske Simon som sa dette til Adresseavisen etter at han og to kompiser var utvist fra to skjenkesteder i Trondheim på grunn av at de skal ha luktet sjenerende.

Hvis Simon har rett i at de ble utvist på grunn av sin hudfarge og ikke på grunn av sin lukt er det brudd på norsk lov. Hvis det viser seg at utestedene har opptrådt korrekt risikerer vi at de tre afrikanerne, Adresseavisen og Antirasistisk senter bidrar til at kampen mot rasediskriminering svekkes. De fleste av oss husker vel eventyret om gutten som ropte ulv! ulv! uten at det var noen ulv der. Hele bygda kom for å hjelpe ham flere ganger, men til slutt mistet de tiltroen til guttens advarsler. Når ulven til slutt vikelig kom var det ingen som reagerte.

Hvis vi skreller bort kommentarene har vi følgende fakta i saken om de tre afrikanerne:

De tre afrikanerne gikk inn på et utested i Midtbyen uten å bli nektet inngang, men ble etter en kort stund utvist på grunn av sjenerende lukt.Utestedet henviser til klager fra gjester og personale. Det oppstår et basketak i forbindelse med at vaktene skal føre de tre gjestene ut av restauranten. Ute i gaten ringer de tre afrikanerne til politiet som sender en patrulje. Politiet gir uttrykk for at de ikke kjenner noen lukt og foreslår at de skal finne seg et annet utested. På det nye utestedet slipper de også inn, men blir utvist etter en stund på grunn av klager fra mange gjester. Garderobepersonalet forteller også at de måtte henge klærne fra de tre afrikanerne atskilt fra andre klær på grunn av sterk lukt.

På den ene siden har vi altså utsagnene fra de tre afrikanerne som naturlig nok er misfornøyd med å ha blitt utvist. De støttes tildels av politiet som ikke kjent noen lukt. Men ettersom dette skjedde utendørs vil det heller ikke være så rart om de ikke kjente lukta. På den andre siden har flere gjester, personale og vakter på to forskjellige utesteder uavhengig av hverandre merket seg en sterk lukt.

Er det lukten eller er det hudfargen som er bakgrunnen for utvisningen? Det kan ikke jeg vite, men ettersom saken er politianmeldt vil prosessen videre forhåpentligvis vise hva som er riktig.

Det er fullt forståelig at noen som blir utvist fra et utested reagerer. Det skjer hver eneste dag gang etter gang. Og de fleste forstår ikke hvorfor. Det som skiller denne saken fra andre saker er at de utviste går til media. Og for media er jo mulig rasediskriminering godt stoff. Og Antirasistisk Senter følger opp. De tar naturligvis nødvendige forbehold ved å vise til at de ikke kjenner forholdene i Trondheim, men sier likevel at “det første jeg tenkte da jeg leste denne saken, var at det var svært grovt.” Det etterlatte inntrykket både fra Adresseavisen og fra Antirasistisk Senter er at dette var et eksempel på rasediskriminering.

Ved å dra rasismekortet på denne måten før politiet har etterforsket saken risikerer de at kampen mot diskriminering svekkes.

Adresseavisens påpekning av de tre afrikanerne var høyt utdannet virker også besynderlig. Underforstått: Lavt utdannede lukter mer. Hvorfor skulle avisen eller dra frem dette poenget? Og hvem er det da som diskriminerer?

Det er ingen tvil om at mange utesteder har diskriminert på bakgrunn av hudfarge. Mange, spesielt menn, med mørk hudfarge er nektet adgang ved utesteder både i Trondheim og andre byer. Når jeg snakker med representanter fra utebransjen forklares dette med at mange utlendinger oppfører seg på en uakseptabel måte overfor kvinnelige gjester. Men det forhold at noen mørkhudede ikke opptrer på en akseptabel måte er ingen akseptabel begrunnelse for at alle mørkhudede skal nektes adgang ved et utested. Gjestene skal behandles som enkeltindivider. Ingen skal kunne nektes adgang fordi andre som tilhører samme gruppe har opptrådt klanderverdig.

Norge er i ferd med å bli et multikulturelt samfunn, noe utelivsbransjen også stort sett lærer seg å leve med. Ikke bare kan bransjen leve med dette, det gjør utelivet langt mer spennende. Etterhvert som vi alle venner oss til de kulturelle forskjellene vil vi forhåpentligvis også oppleve mindre diskriminering på bakgrunn av hudfarge. Men hvis alle skal behandles likt forutsetter det også at også mennesker med annen hudfarge må kunne avvises eller utvises hvis de opptrer i strid med vanlig folkeskikk eller på annen måte i strid med de regler man har ved et utested.

Hvorfor skal politiet ha fri når vi trenger dem mest?

Fagforeningstoppene i politiet har åpenbart gjort en god jobb for sine medlemmer. Ingen politibetjent ville akseptert noe annet enn heltidsstilling. Og de har også skaffet seg en arbeidstidsordning som innebærer at de fleste jobber på dagtid og sjelden på kveld, natt og i helg. Det er de ansattes interesser som vektlegges. Publikum får seile sin egen sjø.

Dette er naturligvis satt på spissen. Men når politiet i Trondheim tildels begrunner sin støtte til skjenkestopp klokken 0200 på natta med at de heller ønsker å bruke ressursene sine annet sted setter de saken på hodet.

Vi må ta utgangspunkt i at nesten alle som tar en tur på byen en lørdagskveld oppfører seg bra, de har aldri bedrevet vold og de ønsker å kose seg med gamle og nye venner. Så har vi et lite antall voldsutøvere, de fleste sannsynligvis gjengangere, som ikke oppfører seg bra. Det blir helt feil når skjenkepolitikken skal styres av dette lille mindretallet. Vi som oppfører oss bra straffes for forhold som skyldes svært få.

Det finnes utesteder i Trondheim som har opptil 16 vakter på jobb de travleste dagene. Sannsynligvis er dette mer enn den samlede politistyrken i Trondheim på samme tidspunkt. Og jeg ville ikke være overrasket om byens uteliv samlet bemannes med over hundre vakter på en lørdagskveld. De fleste utestedene er seriøse og stiller med nok personale for å skape trygge forhold for sine gjester. Det må de da også gjøre for å beholde sin skjenkebevilling.

De samme krev stilles imidlertid ikke til politiet. Gunstige arbeidstidsavtaler og politiets prioritering gjør at politiet ikke stiller med en styrke som er tilstrekkelig for å skape trygge forhold for byens innbyggere i helgene.

Adresseavisen kunne for noen år siden avsløre at selv om politiet i Trondheim hadde økt antall ansatte betraktelig var antallet som var ute i operativ tjeneste redusert. Slik kan det ikke være.

Og det er ikke bare i Trondheim det er slik. Bølgen av overfallsvoldtekter i Oslo førte til en ekstra mobilisering og en flerdobling av antall politifolk i gatene på fredag og lørdag natt. VG kunne likevel avsløre at denne ekstraordinære innsatsen likevel ikke var større enn at politiet var like godt bemannet på lørdag natt som man vanligvis var på mandag til torsdag. Også dette et eksempel på at arbeidstidsordningen til politiet ikke styres av når vi trenger dem, men av når de ønsker å jobbe.

Et annet eksempel på den manglende viljen til å tilpasse seg publikums behov finner vi når det gjelder passutstedelse. I perioder er det svært lang ventetid på å få nytt pass. Da uttaler politimesteren til Adresseavisen at folk må tilpasse seg og komme på et annet tidspunkt av året når det passer politiet bedre.

Som drosjesjåfør kjører jeg drosje hver andre helg om natta. Og det er det ingen grunn til å klage på. Det er nemlig da behovet for mine tjenester som drosjesjåfør er størst. Og da er det også flest drosjesjåfører på vakt. Løyvemyndigheten og drosjeselskapene stiller da også krav om at de fleste drosjene skal være i trafikk på slike tidspunkt. Slik ville det ikke vært om vi skulle fulgt politiets eksempel.

På 80-tallet fikk vi åpningstidsreformen i varehandelen. Høyres statsråd Astrid Giertsen endret en stengelov som innebar at dagligvarebutikkene stengte kl 17 til en åpningslov som ga oss åpner butikker når kundene ønsket det.

Nå er tiden inne til at også politiet gjennomgår en slik reform. I fremtiden kan vi ikke leve med at politiet skal jobbe når det passer dem og ikke oss.

Er 750.000 kroner en passende straff for å ha skjenket en øl for mye?

Det har vært stor politisk enighet i Trondheim om at brudd på skjenkereglene skal straffes strengt. For en uke siden ble skjenkebevillingen for en av byens nattklubber inndratt for tre uker. Vedtaket var enstemmig i formannskapet og i tråd med den vedtatte strenge skjenkepolitikken. Når nye skjenkeregler for neste fireårsperiode skal fastsettes bør vi vurdere om dagens strafferegime er rimelig.

Litt om bakgrunnen for saken:

En ny og litt uerfaren bartender serverer et glass øl til en gjest som hun burde ha sett at var sterkt beruset. Dette klare bruddet på skjenkereglene ble observert av skjenkekontrollører på besøk. Men nattklubben, som har opptil 16 vakter på jobb på lørdager, har gode rutiner. Vaktene hadde sett at denne gjesten var for full til å få servering og før fem minutter var gått hadde de tatt tak i situasjonen. Gjesten ble fratatt glasset og geleidet ut av nattklubben samtidig som klærne hans ble hentet i garderoben. Likefullt ble dette betraktet som et alvorlig brudd på alkoholloven med den følge at utestedet ble fratatt bevillingen i tre uker og slik må påregne et omsetningstap på 750.000 kroner.

Også en av byens festivaler ble for noen år siden tatt i ulovlig skjenking og ble fratatt bevillingen for en periode, men ettersom det var et helt år til neste gang de skulle i virksomhet igjen betydde straffen ingenting for dem.

Et annet av byens kjente og seriøse skjenkesteder an fortelle at de hadde hatt 27 skjenkekontroller uten merknder før kontrollørene den 28.gangen hadde observert en gjest som noe ustødig støttet seg til en stolpe når han gikk og dermed konstaterte at han måtte være beruset. Straff i form av inndragning av bevilling for en periode ble varslet, men skjenkestedet ville ikke akseptere det, engasjerte advokat og slapp straff.

Studenteruka selger til vanlig 80.000 billetter. En av de 80.000 gjestene ble observert som beruset av en skjenkekontroll. Og vi kan spørre om man ikke skal tåle et eneste feltrinn med så mange gjester.

La oss tenke oss at vi kunne scannet samtlige gjester på samtlige skjenkesteder til enhver tid. Da ville nok resulatet vist at de fleste skjenkesteder ganske ofte hadde gjester som hadde fått for mye. Men det er mennesker som jobber på disse skjenkestedene og det er mennesker som skal kontrollere. Det er menneskelig å feile for både bartendere, vakter og kontrollører.

For at vi skal kunne ha en utelivsbransje hvor gjester ikke plages av andre gjester som er overstadig beruset må vi ha et regelverk som er strengt og regelverket må håndheves i form av straff når overtredelser skjer. Men vi må kunne drøfte hvorvidt straffen er for streng og for tilfeldig.

En løsning kan være å innføre en form for prikkbelastning slik vi har i trafikken. Såfremt overtredelsen ikke er for alvorlig kan det føre til at en enkelt overtredelse ikke fører til inndragelse, men skjer det flere overtredelser kan straffen bli gradvis strengere avhengig såfremt man ikke har fått fjernet prikkene etter en viss tid. Prikkbelastningen må naturligvis også stå i samsvar med skjenkestedets størrelse og type. Overskjenking på en liten og oversiktlig spiserestaurant er naturligvis mer alvorlig enn om en av 80.000 gjester på Studenteruka skulle bli observert full.

I tillegg bør Trondheim kommune se på hva slags straffenivå andre sammenlignbare byer praktiserer. Mye tyder på at Trondheim straffer hardere enn andre.

Til sist må det gode arbeidet med utdanning av bartendere, servitører og vakter fortsette slik at man blir best mulig i stand til å følge skjenkereglene. Men kravet til utdanning gjelder også skjenkekontrollørene. Etter hva jeg forstår er de fleste av dem dyktige og rettferdige, men det finnes også eksempler på det motsatte.

Vil vi privatisere volden?

Politiets voldsstatistikk viser en nedgang i volden på offentlig sted i Midtbyen på ca en tredjedel etter at skjenketidene ble redusert i 2008. Men dette er bare halve historien. Samtidig har volden økt enda sterkere i private hjem. Og familievolden har mer enn doblet seg. Har skjenkevedtaket i 2008 ført til en privatisering av volden? Og er det det vi ønsker?

La oss først presentere tallene:

Ordensforstyrrelse
offentlig sted
2004 2005 2006 2007 2008 2009

1159 1285 1647 1800 1652 1539

Ordensforstyrrelse
privat sted
2004 2005 2006 2007 2008 2009

521 592 709 730 851 1040

I denne sammenheng er det årene 2007 og 2009 som er mest interessante. Skjenketiden ble endret fra 1.oktober 20008, men i hele 2007 var skjenketiden til kl 0300 og i hele 2009 var den til 0200. Tallene viser at i denne perioden har antall voldstilfeller på offentlig sted gått ned med 261, mens de på privat sted har økt med 310. Volden har altså flyttet seg fra offentlig sted, hvor man har en betydelig grad av kontroll til private hjem og andre private lokaler hvor man i liten grad kan kontrollere volden.

Samtidig er det interessant å se på statistikken over antasll familievoldssaker:

2002: 86
2003: 329
2004: 372
2005: 264
2006: 210
2007: 165
2008: 242
2009 372
2010: 317

Svingningene er store, men hvis vi plukker ut årene 2007 og 2009 også i denne statistikken viser det en økning på 207 saker eller mer enn en dobling. De to statistikkene er ikke helt sammenlignbare ettersom familievoldssakene gjelder hele Sør-Trøndelag, men trenden er klar. Stadig mer vold skjer i private hjem og andre private sammenhenger.

Jeg har fått beskjed om at politiet har utarbeidet en rapport og analyse av familievolden, men den er ennå ikke offentliggjort.

Spørsmålet jeg stiller meg er om tidligere skjenketid har ført til at volden er flyttet fra offentlig sted til private hjem. Man kan naturligvis hevde at utslagene fra år til år er store og noen ganger kan ha andre forklaringer. Men det samme gjelder også tallene for offentlig vold. Selv etter den sterke nedgangen i antall voldstilfeller etter at kortere skjenketid ble innført er det flere voldstilfeller i Midtbyen nå enn det var i 2004-2005 når skjenketiden var en time lenger enn i dag. Det var altså årene 2006-2008 som synes å være unntaket. Det er dagens lavere voldstall som ser ut til være normalen.

Når bystyret skal diskutere skjenkepolitikken for neste fireårsperiode bør man se på hvorvidt en ensidig fokus på skjenking i regulerte former på byens skjenkesteder er en riktig politikk. Skjenkevolumet har gått ned med ca 10 % mens salget over Vinmonopolet har økt med mer enn 10 %. I dag er det bare en av ti liter alkohol som konsumeres på restaurantene. Da burde vi målrette alkoholpolitikken slik at vi bruker et større engasjement for å stoppe den voldsbølgen som vi opplever i private hjem fremfor å gjøre livet vanskeligere for de som driver og de som besøker seriøse serveringssteder.

Skjenkepolitikk på ville veier

Hvert år i månedsskiftet august/september arrangerer skjenkestesdene nederst i Nordre gate/Carl Johans gate en gatefest for nye studenter med konserter, underholdning og servering. En formalfeil har ført til at Rådmannen (Eierskapsenheten) vil straffe 6 restauranter ved å stenge dem i en uke. Uten at noen kan påvise brudd på skjenkebestemmelsene. Dessverre stemte skjenkekomiteen enstemmig (AP, Krf, Frp og SV) for å støtte denne straffereaksjonen. Dette er en skjenkepolitikk på ville veier!

Hva er restaurantenes lovbrudd?

Downtown, Raus, Crash, Lille London, Carl Johan og Club Gossip har etablert et eget selskap som formelt søker om og gjennomfører den store gatefesten, men restaurantene benytter seg av egen varebeholdning når de serverer gjestene. Dette er i strid med alkohollovens paragraf 1-8. Det er ingen tvil om at loven er brutt.

Men skjenkingen foregikk i ordnede former. Advokat Kjell Ola Berg skriver dette:

- Den skjenking som ble utøvet i dette tilfellet foregikk på et areal hvor skjenking var tillatt.
- Skjenkingen ble foretatt av virksomheter som alle var godkjente bevillingshavere.
- Alle som foresto skjenkingen var ansatt på skjenkestedene og har presumptivt god kunnskap om alkohollovens bestemmelser.
- Skjenkingen foregikk i umiddelbar nærhet til det enkelte skjenkesteds godkjente skjenkeareal.
- Kontrollrapporten viser at alle gjestene ble avkrevd legitimasjon og jakker og vesker ble gjennomsøkt på ”jakt” etter eventuell medbrakt alkohol.
- Det ble ikke avdekket ulovligheter utover det faktum at feil rettssubjekt sto for skjenkingen.
- Dette er 6. året hvor ”Gatefæst” arrangeres. Senest året før ble det søkt og godkjent på samme måte og ved kontrollen dette året ble det ikke anført at skjenkingen skjedde i strid med loven.

Naturligvis skal også alle formaliteter være i orden, og denne overtredelsen tilsier etter min mening at kommunen kan gi skjenkestedene en advarsel slik at de sørger for å rette opp den formelle feilen neste år. Men å inndra bevillingene i en uke, og med det gi omsetningstap på minst 1-2 million kroner er helt urimelig.

Advokaten peker også på et ganske spesielt forhold. Det er nemlig slik at kommunens saksbehandler og kontrollør åpenbart visste at denne formalfeilen hadde gjentatt seg alle de 6 årene som gatefesten var arrangert. Hun kunne altså ha tatt en telefon til arrangørene og varslet dem om at denne feilen ikke måtte gjenta seg. Men i stedet for å forhindre at lovbrudd skjedde har hun vært opptatt av å ta dem på fersken for lovbruddet. Hvilket også skjedde.

Det er viktig at alkohol skjenkes i kontrollerte former, og skjødesløs håndtering av skjenkingen skal derfor påtales og straffes. Men dette dreier seg ikke om skjødesløs skjenking. Ved å opptre slik rammer kommunen seriøse aktører som hver eneste dag jobber hardt for å drive seriøst. Redusert skjenketid har gjort det vanskeligere enn noen gang å gå med overskudd. En inndraging av skjenkebevillingen på et slikt grunnlag gjør det ikke enklere å drive i bransjen. Og man oppmuntrer ikke bransjen til å lage slike gode arrangementer for byens befolkning og studenter.

Dessverre er ikke dette et enestående eksempel. Jeg har tidligere skrevet om kommunens håndtering av Nattergalen i innlegget om “Når skjenkekontrollørene driver kulturpolitikk”. Bystyret skal ha en gjennomgang av skjenkepolitikken til våren. Da håper jeg hele bystyret er villig til å endre politikken slik at vi får en skjenkepolitikk som både gir restaurantbransjen ryddige og forutsigbare rammebetingelser og gode kontrollrutiner.

Både saken med Nattergalen og saken med restaurantene nederst i Nordre skulle vært behandlet i formannskapet i dag. Sakene ble utsatt. Forhåpentligvis fordi noen vil tenke seg om.

Når dette er sagt. Det finnes skjenkesteder som begår lovbrudd og som fortjener straff. Vivaldi arrangerte for en tid siden nachspill ca kl halv fire på natta. Straffen er flere ukers inndragning av skjenkebevillingen. Det er fortjent.

Når skjenkjekontrollørene driver kulturpolitikk

“Tuller du med meg?” En venn av meg måtte stille dette spørsmålet når jeg fortalte ham om denne saken. Men det er ingen molbohistorie, det bare virker slik…

Nattergalen Bar og Kjøkken søkte i fjor høst om å utvide skjenkearelet sitt. De drev en god del med kulturarrangementer som salsakvelder, jazz og quiz. Og for at disse arrangementene ikke skulle forstyrre den ordinære restaurantvirksomheten ønsket de å ta i bruk kjelleren slik at de lettere kunne kombinere kulturelle arrangementer med den ordinære driften. Men Eierskapskontoret (som administrerer skjenkekontrollen) sa nei fordi flertallet i bystyret hadde vedtatt en skjenkering som ikke tillot utvidelser av skjenkearealet på mer enn 10 % innenfor ringen.

Denne skjenkeringen har en del pussige utslag. 10 % er naturligvis mye mer for et stort serveringssted enn for et lite serveringssted. Hadde Downtown søkt om en slik utvidelse som Nattergalen søkte om ville det vært plankekjøring, men fordi Nattergalen var mye mindre fikk de ikke utvide. Et annet eksempel er de nye serveringsstedene som Frati driver i Sparebank1 bygget. Skjenkeringen går langs Dronningens gt og det gjør også Sparebank1 bygget. Men dette bygger er såpass stort og har formelt adresse til Kongens gate. Dermed slapp de unna og fikk bevilling.

Men dette skal bli mye verre. Politikerne var uenige med skjenkekontrollen og ga utvidet bevilling til Nattergalen. Dermed skulle alt være i orden, trodde man…

Men så sender Eierskapskontoret kontrollører på besøk til Nattergalen. De finner ingen som er for unge til å drikke alkohol. Og de finner ingen som har fått for mye. Faktisk har Nattergalen i løpet av de årene de har vært i drift ikke hatt en eneste anmerkning for å ha skjenket gjester som ikke skulle ha fått kjøpe alkohol. De har også smilefjes på inngangsdøra fordi Mattilsynet mener hygienen er på topp.

Men kanskje de kunne finne noe annet som var galt?

Og det gjorde de. I en rapport skriver de at “alle gjestene oppførte seg som på et helt vanlig diskotek. Videre skriver de at det ble bedrevet dansing til høy musikk, samt at det var åpent for alle!

Eierskapskontoret viser også til en side på Facebook hvor det annonseres med “Beatsoup”:
“Beatsoup er et kliubbkonsept som holder til i Nattergalens Kjeller, i Olav Tryggvasonsgate 33. Musikken som spilles er en god blanding av House, Tech-House/elektronika, presentert av lokale djs, for å fremme manghfoldet innen den elektroniske musikk-kulturen i Trondheim.”

Dette mener Eierskapskontoret ikke er i tråd med godkjent konsept. Skjenkekontrollen lever alstå i en forhistorisk verden hvor det må være “levende musikk” for å være kultur. Hvis lokale djs gjennom en kreativ prosess lager egen musikk hjemme og fremfører den på en restaurant er det ikke kultur, mener de. Selv om Nattergalen ikke har dansegulv opplever de også til sin skrekk at enkelte gjester danser! Ved å snakke med gjester i dokø fikk de også “avslørt” at dette hadde forekommet tidligere!

I disse dager starter UKA på Samfundet. Headlineren i dette som beskrives som en av Norges største kulturarrangementer er DJ og House artist David Guetta. Men han bedriver altså ikke kultur hvis vi skal tro på Eierskapskontoret. Og ingen vil naturligvis danse i det store teltet i Dødens Dal. For gjør de det risikerer de kanskje å bli fratatt skjenkebevillingen sin. Eller kanskje ikke.

For det er naturligvis ikke slik at det er hvorvidt musikken kommer ut av en boks eller av et instrument som avgjør om det er kultur. Dette skjønte norske skattemyndigheter for mer enn 10 år siden. Den gang ble det innført moms på covercharge, men ikke på kulturarrangementer. Et coverbnand som spilte andres musikk ble momsfritt mens et diskotek som engasjerte DJ’er som brukte en kreativ prosess til å skape nye opplevelser ut av musikken måtte betale moms. Dette kunne naturligvis ikke vare. Protestene kom raskt og skattemyndighetene snudde og aksepterte momsfrihet også for den sistnevnte gruppen.

Men skjenkekontrollen i Trondheim har åpenbart ikke fått med seg at verden har utviklet seg. De har ikke skjønt at man ikke er avhengig av et dansegulv for å danse og de har ikke skjønt at kulturbegrepet er under stadig forandring.

Jeg synes igrunnen at hverken byråkrater eller politikere skal bestemme hva som er god og “riktig” kultur, men hvis først Trondheim kommune skal legge seg borti dette bør de ihvertfall overlate en slik vurdering til de som jobber med kultur i kommunen som ansatte eller kulturpolitikere. Det er skremmende hvis tilfeldige skjenkekontrollører skal avgjøre dette. Hvis dette er uttrykk for hvilken kompetanse Eierskapskontoret og deres skjenkekontrollører har på det moderne utelivet er det ingen tvil om at de trenger voksenopplæring.

Vil vi ta livet av nattklubbene i Trondheim?

Spørsmålet er relevant. De rammebetingelsene som Trondheim kommune har gitt for å drive nattklubber i Trondheim har bidratt til å gjøre det lite lønnsomt å drive nattklubb i Trondheim. Hva gjør det med Trondheim som studentby og hva gjør det med Trondheim som reisemål for weekendbesøkende og andre?

Når bystyret i mai 2008 vedtok å begrense skjenketiden ved skjenkestedene i Trondheim til kl 0200 mot tidligere 0300 fordi man ville vise at man gjorde noe med den økende volden i bygatene fikk det dramatiske konsekvenser for nattklubbene. Adresseavisen presenterte i sommer en oversikt som viste at de fleste nattklubbene sliter med redusert omsetning og dårlig lønnsomhet etter at dette vedtaket ble iverksatt 1.oktober 2008. Det bør ikke overraske noen.

Å drive en nattklubb med lønnsomhet har aldri vært enkelt. Mens man betaler husleie 24 timer i døgnet, 7 dager i uka og 52 uker i året kan man regne med fullt hus bare et par timer mellom 2400 og 0200 hver lørdag. På fredag er det kanskje litt over halvfullt de samme timene og resten av uka er det bare de beste som har særlig omsetning. Da sier det seg selv at en time kortere åpningstid får dramatiske konsekvenser for de fleste.

Den største av nattklubbene målt i kapasitet, Ricks, har slitt lenge av forskjellige årsaker. I 2009 sank omsetningen ytterligere fra 17 millioner til 14 millioner og med et gigantisk tap. Den veldrevne nattklubben Downtown gikk ned fra 39 til 30 millioner i omsetning og gikk med underskudd i 2009. En annen veldrevet nattklubb over mange år reduserte omsetningen med vel en million og tapte også penger. Samtidig er det også klubber som lykkes, men det store bildet er at nattklubbene sliter.

Enklere blir det ikke av at de har konkurranse fra 10-15 illegale nattklubber blant annet drevet av byens MC-klubber. Som drosjesjåfør opplever jeg stadig flere turer til disse klubbene. Det paradoksale er at kontrollen med de legale skjenkestedene har blitt skjerpet de siste årene mens de illegale får drive sin virksomhet uforstyrret. Kommunens skjenkekontrollører har ikke hjemmel ifølge loven til å foreta noen kontroll hos de illegale klubbene. Politiet kan gjøre det, men gjør det ikke.

Spør du en gjennomsnittlig Trondhjemmer om han eller hun synes det er ok å stenge klokken 2 istedet for klokken 3 sier de fleste ja. Folk flest går ikke på nattklubb til vanlig. Jeg er blant dem som frekventerte byens nattklubber når jeg var yngre, men som trives bedre på en restaurant, pub eller bar i dag. Men det er mange andre grupper som setter pris på og benytter seg av nattklubbene. Byens studenter er kanskje den viktigste gruppen. Tilreisende på weekendbesøk og deltagere på konferanser og messer er en annen gruppe.

Ingen driver forretning på lang sikt uten å tjene penger. På lengre sikt vil derfor de fleste av byens nattklubber forsvinne hvis byens restriktive skjenkepolitikk fortsetter. Dette vil svekke Trondheim som studentby og som reisemål for weekendturister og konferansedeltagere. Det er alvorlig. Vi ønsker en levende midtby, og selv om nattklubbene ikke alene bidrar til dette vil vi miste et vesentlig element i bylivet hvis de forsvinner.

Er det da slik at vi bør akseptere volden i sentrum på helgenettene for å kunne beholde bylivet som nattklubbene bidrar til? Nei absolutt ikke. Jeg har arbeidet i utelivsbransjen (riktignok for mange år siden nå) og jeg har kjørt taxi annehver helg de siste ti årene. Min påstand basert på mine systematiske observasjoner over mange år er at volden ikke først og fremst kan knyttes til aktiviteten på utestedene. Derimot skyldes volden at en begrenset gruppe med voldelige menn søker til midtbyen i helgene fordi de der finner mulige offer. Det er politiet selv som har lagt frem denne dokumentasjonen bare noen måneder etter at de selv fremla en rapport som de hevder viser at volden har gått ned med 34 % på grunn av tidligere skjenkestopp. Det som svekker denne påstanden er at voldstallene har svingt fra år til år også før og etter at skjenketidene ble kuttet. For eksempel viser det seg at voldstallene i år har økt kraftig igjen uten at skjenketidene er endret. En bred undersøkelse over hele landet som ble lagt frrem tidligere i år viser også at det ikke er noen klar sammenheng mellom skjenketider og voldsutvikling.

18-åringen Alexander ble offer for blind vold i sommer. Han ble slått ned i Nordre gate utenfor utestedet Ricks. Han fikk raskt hjelp av vakter fra Ricks som tok hånd om angriperen. Hendelsen har etter hva jeg forstår ingen sammenheng med virksomheten på dette restauranthuset. På grunn av at hendelsen skjedde utenfor Ricks vil hendelsen likevel bli statistikkført av politiet som “i tilknytning til utested” og senere brukt som støtte for politiets påstand om at det er skjenkingen på utestedene som er årsak til den økte volden.

Vold må tas på alvor. Men når vi som i Trondheim bruker en redusert skjenketid som en unnskyldning til ikke å gjøre noe annet er vi på ville veier. Paradoksalt nok vedtok det rødgrønne flertallet i bystyret å kutte en bevilgning til et prosjekt mot vold blant ungdom bare tre uker etter at man kuttet skjenketidene for å redusere volden.

Nøkkelen til å redusere volden fredag og lørdag natt er å redusere antall mennesker i bygatene etter stengetid. Det dreier seg altså om å spre utslippet av gjester fra restauranter og klubber samtidig som det legges opp til en effektiv hjemtransport og ordnede taxikøer. Jeg hadde selv en rekke forslag i bystyret på vegne av Høyre nettopp for å bidra til dette. De fikk ikke støtte fra flertallet.

Vi må stille oss spørsmålet om vi ønsker oss en levende by. Gjør vi det må la utelivsbransjen få rammebetingelser de kan leve med. Så må vi slutte å skyve utelivsbransjen foran oss og late som om vi løser voldsproblemene om vi reduserer skjenketidene. Vi skal fortsatt stille strenge krav til hvordan skjenkestedene utfører sin virksomhet, men vi må samtidig både gi politiet ressurser til å gjøre en bedre jobb og kreve at de blir mer synlige i gatebildet. Og vi må iverksette tiltak som retter seg mot årsaken til at en gruppe unge mennesker søker mot voldelige miljøer.

En god nyhet: Regjeringen stopper forslaget om nasjonal skjenkestopp kl 0200. Så får vi bare håpe at de rødgrønne i Trondheim følger etter.

Alkoholpolitikk er ikke alltid like greit

Et par oppslag i Adresseavisen de siste dagene viser paradoksene i alkoholpolitikken.

1. – Minner om forrige ransbølge
2. Politileder vil tillate parkdrikking.

Den første saken dreier seg om en gruppe unge mellom 14 og 16 år som i det siste har vært involvert i en rekke kriminelle forhold som vold og ran. Politiet mener saken minner om en tilsvarende gruppe unge som i 2008 blant annet sto bak mye av volden i helgene i Trondheim sentrum. Selv om disse ungdommene alene var ansvarlig for en stor del av den voldsøkningen som politiets statistikker viste i 2007-2008 bidro dette til debatten som førte til at bystyret reduserte skjenketiden for restaurantene slik at alle måtte stenge en time tidligere. Dermed fikk flertallet i bystyret vist at de handlet.

Jeg deltok selv i denne bystyredebatten og fremmet en rekke forslag til tiltak som jeg etter mange år som ansatt i restaurantbransjen og senere som drosjesjåfør i helgene mente ville virke. Forslagene ble nedstemt av flertallet som istedet ville begrense den eneste skjenkevirksomheten som var under sterk kontroll.

Hvis det rødgrønne flertallet i Trondheim virkelig mente at de ønsket å bekjempe volden blant unge kunne de markere det tre uker etter bystyrets behandling av skjenkebestemmelsene. Trondheim kommune hadde nemlig planlagt et prosjekt mot ungdomsvold som skulle igangsettes i 2008. Men i bystyrets møte den 12.juni 2008 besluttet flertallet å kutte bevilgningene til dette prosjektet mot de borgerlige partienes vilje. Så lenge varte altså de rødgrønnes vilje til å gjøre noe med voldsproblemet!

Også Adressas behandling av saken er pussig. Onsdag denne uken slår de opp voldssaken på sin første side, men når Høyre vil påpeke at det politiske flertallet i kommunen for to år siden gjorde et bevisst politisk valg om ikke å satse på et prosjekt mot ungdomsvold forteller avisen at de ikke ønsker å følge opp saken. Er det slik at når de først har fått sitt sensasjonsoppslag er de fornøyd. Tiltak for å gjøre noe med problemet er ikke like interessant å skrive om…

Forslaget fra politiets innsatsleder i Trondheim er interessant. Han påpeker helt riktig at paragrafen som forbyr drikking av alkohol på offentlig sted er en sovende paragraf. Naturligvis skal politiet slå ned på fyll og forstyrrende oppførsel, men å forby folk å drikke et glass øl eller vin i parken i hyggelig lag blir helt feil. Trond Helleland (H) forsøkte å endre dette i Stortinget i 2005 uten å få flertallets støtte. Nå er kanskje tiden inne til at Helleland bør gjenta forslaget. Når til og med Krfs gruppeleder i Fylkestinget i Sør-Trøndelag er villig til å diskutere saken, kan det se ut til at den har modnet.

Det paradoksale i politiets utspill er imidlertid at politiet samtidig argumenterer for redusere skjenketiden i regi av restaurantene. Hvis forslaget om å tillate drikking av alkohol på offentlig sted skulle bli vedtatt av Stortinget vil en restaurant som tillater alkoholkonsum innendørs eller på restaurantens uteareale etter den lovbestemte skjenketiden bryte loven. Går du utenfor gjerdet og drikker en medbrakt flaske øl blir det fullt lovlig! Representanter for politiet i Trondheim ønsker altså å forby folk å drikke alkohoil i kontrollerte former på en restaurant samtidig som de vil tillate folk å drikke alkohol uten kontroll utenfor restauranten.

Nå kan man naturligvis innvende mot dette resonnementet at det samme vil være tilfelle hvis skjenkingen får fortsette til kl 0300. Den eneste måten å unngå problemstillingen helt på vil jo være å slippe skjenketidene helt fri. Likefullt er det underlig at politiet ikke ser denne manglende konsekvensen av sine utspill.

Yrkesforbud og Rosendal

Adresseavisen melder i dag at Morten Diesel Dahls fortid i Hells Angels er årsaken til at Rosendal Kulturdrift AS, hvor Diesel Dahl eier 20 %, ikke fikk kjøpe det gamle kinobygget. Bakgrunnen skal være “hint” fra politiet. Dette er yrkesforbud, og Morten Diesel Dahl har grunn til å være opprørt.

For Høyres del kan jeg slå fast at dette ikke har vært noen del av begrunnelsen. Høyre har hele tiden ønsket å selge bygget til høystbydende, men når det ble lagt opp til å overdra bygget gratis til kulturformål har Høyre ønsket at alle interesserte parter skulle likestilles. Rosendal Kulturdrift la frem et konsept som var såpass bra at vi ønsket å overdra bygget til dem. Slik ble det imidlertid ikke fordi flertallet i formannskapet (de rødgrønne partiene) hadde en annen agenda.

Det er politiets oppgave å motarbeide all kriminell virksomhet. Ikke minst er var det mye skremmende informasjon vi fikk gjennom dokumentarfilmene om de internasjonale motorsykkelklubbene i NRK og TV2. Derfor er det litt paradoksalt at politiet i Trondheim ikke kontrollerer den illegale skjenkingen som skjer på mange av motorsykkelklubbene i Trondheim. Juridisk kontor i Trondheim kommune, som er ansvarlig for skljenkekontrollen i Trondheim, har etter loven ikke anledning til å kontrollere andre enn de som har skjenkebevilling. Derfor har de oppfordret politiet til å kontrollere de illegale skjenkestedene, med lite respons.

Samtidig som politiet gjør lite for å stoppe den illegale skjenkingen, gir de i realiteten et tidligere Hells Angells medlem som Morten Diesel Dahl yrkesforbud ved å hinte om at han fortsatt har tilknytning til organisasjonen. Hvorvidt noen av de politiske partiene har tatt hensyn til disse hintene når de har gjort sitt valg i denne saken vet jeg ikke, men hvis det har skjedd gjør de i realiteten Diesel Dahl rettsløs. Politiet inn rømmer at de ikke har noe konkret på Diesel Dahl men bidrar likevel til at han ikke får kjøpe Rosendal. Ettersom påstandene kommer som hint som er fremført i et lukket rom blir Diesel Dahl fratatt enhver mulighet til å bestride påstandene og gjør ham derved rettsløs.

Diesel Dahl har naturligvis rett i at det blir helt urimelig å holde ham ansvarlig for noe Hells Angels gjør, fem år etter at han meldte seg ut. Og han har rett i å stille spørsmål om når han vil bli spiselig for myndighetene. Det er ikke særlig motiverende å jobbe med prosjekter som gagner byen samtidig som han får beskjed om at han ikke er ønsket.

Yrkesforbud skjer visstnok i andre miljøer også. Kommentator Elin Ørjasæther i E24 skrev nettopp en kommentar om Asle Toje med doktograd fra amerikanske Cambridge om EU’s sikkerhetspolitikk. Denne internasjonalt respekterte toppforskeren får ikke fast jobb ved norske forskningsinsitutter. Nobelinstituttets Geir Lundestad er blant dem som er forundret over at ingen vil ha denne dyktige forskeren. Elin Ørjasæther mener at forklaringen kan være enkel. Asle Tojo har bakgrunn fra Fremskrittspartiet. Det er neppe stuerent i de statlige forskningsinstitusjonen som for ekseml NUPI ledet av AP-mannen Jan Egeland.

Slik bør det naturlighvis ikke være. Tvert om trenger disse miljøene alternative tanker. Man trenger noen som tenker utenfor den tradisjonelle sosialdemokratiske boksen. Slik er det også i andre miljøer. Jeg har fått signaler fra folk som arbeider i NRK om at tilknytning til partier på høyresiden reduserer dine karrieremuligheter.

Ingen kan naturligvis bevise at politisk tilknytning er årsaken til at noen ikke får en jobb de ønsker seg. Det er såpass mye skjønn som ligger til grunn ved ansettelser at det alltid vil finnes gode grunner til å velge dem man ansetter. Men når en kandidat som er en ubestridt ener innen sitt felt ikke får fast jobb i Norge er det i realiteten yrkesforbud. Dette kan vi ikke leve med i lengden. Det er vi som er den store taperen.