Frykten for å måtte flytte – enda en gang

På Til min overraskelse kjente de meg igjen fra fjorårets besøk, de to guttungene på ca 14 år som jeg møtte i dag. Familiene deres har flyttet fra en annen delstat i India og til Bangalore med håp om å finne et utkomme i den voksende storbyen. Uten rett på en tomt hvor de kan bygge seg et fast sted å bo har familiene vært nødt til å finne en ledig tomt og slå opp et telt av presenning, plankebiter og det de måtte finne.

Forrige gang jeg møtte dem sammen med andre medlemmer i barnearbedernes forening Bhima Sangha bodde de på en annen tomt, men denne skulle brukes til et nytt tempel. Dermed måtte de flytte. Rent praktisk er det naturligvis ikke så vanskelig å flytte er slikt telt, men det kan også være skremmende. De mister vennene sine, kanskje flytter de til et sted hvor kommunen ikke er like velvillig til å skaffe dem vann og kanskje kommer de til et farlig område.

Denne gang hadde ikke flytteavstanden vært så lang. De fikk leke med de samme vennene, de fikk fortsatt vann og de fikk bo i et trygt område. Spesielt var de opptatt av at jentene skulle bo trygt. Men frykten var der stadig. Når måtte de flytte neste gang? Og ville det være like godt å bo på en ny plass?

Vi kan forundres over at de er så fornøyd med livet der de bor nå. En hel familie må bo i et filletelt på kanskje 10-20 kvadratmeter. De har noen smale “gater” mellom teltene hvor de kan leke. De to guttene starter dagen kl 0430 når de står opp for å arbeide som bærere på et grønnsak- og fruktmarked. Kl 8 går de på skolen. Når de kommer hjem fra skolen er det lekser og hjelp til huslige sysler i familien. Men ikke nok med det. De to guttene har også engasjert seg i Bhima Sangha. En av dem et medlem av hovedstyret for Bhima Sangha i Bangalore. Etter å ha tatt kontakt med bystyremedlemmet fra denne valgkretsen har de også fått godkjennelse på å få etablert et ungdommens kommunestyre i valgkretsen. I såfall det første av sitt slag i en endisk storby. Imponerende for barnearbeidere på 14 år! Og målet i livet? Den ene vil bli ingeniør, den andre doktor.