En ny månelanding

I fjor høst ble det indiske flagget plassert på månen. Noe omtale fikk det i norske media, men mange er det nok ikke som la merke til denne nyheten. Inderne var stolte. Tross alt var det bare USA, Sovjetunionen, Japan (ved et uhell) og The European Space Agency som var tidligere ute.

Når president John F. Kennedy på 60-tallet lanserte visjonen om at amerikanerne skulle sende mennesker til månen var det starten på en satsing som ikke bare lot Neil Armstrong ta de første skrittene på månen den 21.juli 1969 men som også bidro til et stort teknologisk løft for USA. Månelandingen har blitt et symbol på store teknologiske fremskritt. I Norge snakket Stoltenberg om Norges månelandingsprosjekt da planene om CO2-rensing av gasskraftverk ble lansert.

En månelanding er symbolet på at et land behersker avansert teknologi. Som et av verdens fattigste land er det få av oss som tenker på India som en avansert teknologinasjon. Men vi må innse først som sist at India og andre fattige land forlengst er i stand til å konkurrere med oss om avansert teknologi.

For 4 år siden utga New York Times skribenten Thomas Friedman boka “The world is flat“. Boka var inspirert av et besøk hos det indiske IT-firmaet Infosys i Bangalore (Indias “kunnskapshovedstad” og også hjemsted for Indias romorganisasjon ISRO). Under mitt besøk i Bangalore sist vinter benyttet jeg også muligheten til å besøke Infosys campus i Bangalore. Fra oksekjerrer i gata utenfor kom jeg inn i en helt ny og nærmest futuristisk verden innenfor gjerdene. Tittelen på Thomas Friedmans bok henspeiler på det faktum at den rike verden nå har fått konkurrenter som på mange områder har tatt oss igjen eller tildels gått forbi oss.

I fremtiden vil norske bedrifter og arbeidsplasser stadig oftere møte konkurransen fra India og andre utviklingsland. Vi kan og vil ikke konkurrere med lave lønninger. Skal vi ha noe å leve av etter oljealderen må det være basert på kunnskap og kompetanse. Da må vi føre en politikk som fører oss styrket ut av krisen med økt satsing på forskning, høyere utdanning, kunnskap i skolen og gode veier og annen infrastruktur. Det holder ikke med hvileskjær i forskningen og det holder ikke å øke antall studieplasser i høyere utdanning med en prosent når antall søkere øker med 12 %.

India stopper ikke med denne ubemannede romferden til månen, I 2020 planlegger inderne å sette mennesker på månen. Om 50 år tror de det kan være mulig med bosetting på Mars. Kanskje kan vi ha noe å lære av dette landet?